Det er straks julehøytid, og i dag blir det et innlegg jeg har kalt; Høytider med psykisk vold. For høytider kan være ekstra vanskelige og vonde for den utsatte, for mye forsterkes jo ofte i slike tider. Og innlegget om høytider med psykisk vold, er ment som støtte for alle dere som strever, eller har strevd, med utfordringer og vanskeligheter rundt høytider.
Innlegget i dag er veldig personlig, og handler om mine julehøytider da jeg var i et forhold med psykisk vold og mobbing for noen år siden. Og jeg tenker, at ved at jeg deler av egne personlige erfaringer med dette, så kanskje du kjenner deg igjen i noe av det jeg beskriver. Kanskje du også syns det er godt å lese hvordan andre har opplevd høytider med psykisk vold, så du ikke føler deg så alene med hvordan du har det. Det kan være god terapi.
Det er nemlig ønsket mitt med dette innlegget; At du som leser dette innlegget, ikke skal føle deg så alene om det du opplever, og at du finner styrke i å høre hvordan andre har opplevd det. Og, husk; det er en vei ut av det vonde.
Det er dog viktig for meg å presisere, at jeg for lengst er ferdig med dette forholdet og den vonde tiden, og er også ferdig reparert med ettervirkningene. Jeg kom meg ut, og jeg lever i dag et godt liv igjen, slik det var før jeg havnet i dette vonde forholdet.
Høytider med psykisk vold
Men hvordan var mine høytider da jeg var i et forhold med psykisk vold og mobbing? Mine høytider med psykisk vold var vanskelige. For bak fasaden og et lekkert glansbilde som ble vist fram utad, var virkeligheten vond og ekstremt krevende å være i.
Og slik var fasaden: Det var alltid en tradisjonell julefeiring og høytid, og med tilsynelatende helt normale forberedelser, i det vonde forholdet. Det var vask og pynting av husets oppholdsrom, kakebaking, krans på ytterdøren, juletrelys i en busk på gårdsplassen og anskaffelse og pynting av juletre. Det var juledager med fri fra jobb, gjester, og flotte middager med juletorsk, pinnekjøtt, dyrestek, kveite, ribbe og så videre. Vi fyrte i peisen og så på julefilmer på TV sammen. Vi ga hverandre fine gaver. Storfamilien var samlet, alle var hyggelige og det var tilsynelatende god stemning. Fasaden var perfekt.
Men julehøytidene bak denne flotte fasaden, var imidlertid helt annerledes. Det var som at det «ulmet» kaos og drama under overflaten. Og tro jeg «feil», var drama i gang umiddelbart, og vonde beskyldninger haglet mot meg. Det var som om alt det negative som til vanlig var rettet mot meg, forsterket seg, og ble enda verre i julehøytiden.
Det var en usynlig konflikt, en krangling uten ord, i årene som min eks og jeg feiret jul sammen som samboere. Og det var alltid en kamp mellom min eks og meg om de ulike tradisjonene vi hadde med oss inn i forholdet. Vi fikk det rett og slett ikke til sammen.
Det var heller ikke rom for å tenke nytt og lage VÅR jul sammen i vårt samboerskap. Og alle mine forsøk på dette, ble ignorert og møtt med taushet. Som en maktdemonstrasjon.
Det var rett og slett helt absurd å observere dette.
Les også: Å miste seg selv etter psykisk vold
Jeg fikk belastningsskader av høytiden
Og jeg ble helt utslitt av en slik julefeiring og høytid, og fikk belastnings-skader. Jeg hadde søvnproblemer, hodepine og voldsomme ryggsmerter, og var alltid helt utslitt når julefeiringen var over, og julen endelig kunne pakkes bort. Jeg forsto aldri dette med hvorfor jeg var så utslitt, eller hvorfor jeg sov dårlig, hadde så vondt i hodet og ryggen. Men i ettertid har jeg forstått alt dette og ser sammenhengen. Og slik kan det beskrives:
- Jeg var utslitt av den usynlige kranglingen og evinnelige maktkampen som vi hadde gjennom hele desember og julehøytiden.
- Jeg var også utslitt av å leve i et glansbilde, å fremstå som en perfekt storfamilie, når jeg visste at bak fasaden var livet helt annerledes og veldig ugreit.
- Jeg var utslitt av å hele tiden gå “på tå hev” i mitt eget hjem av frykt og redsel for å si eller gjøre noe som kunne utløse drama, dårlig stemning, opprivende diskusjoner, og slemme og nedsettende kommentarer mot meg.
- Jeg var utslitt av å ikke få “frikvarter”, siden min eks hadde juleferie og var hjemme hele tiden. Denne mangelen på “frikvarter”, resulterte i at jeg konstant og hele tiden var på vakt og var redd i mitt eget hjem. En beredskaps-tilstand som var ekstremt krevende og vond å være i. Det var psykisk terror.
- Jeg var også utslitt av å alltid dekke over og beskytte barna mine for negativiteten som stadig ble rettet mot meg.
- Og jeg var utslitt av å ha et ekstremt høyt service-nivå hver dag gjennom hele julen overfor min eks og hans barn, av frykt og redsel for negative og nedsettende kommentarer hvis jeg «feilet» med dette.
Jeg har igjen gode høytider
Jeg kom meg heldigvis etterhvert ut av dette vonde forholdet, men under svært dramatiske omstendigheter. Og etter at jeg kom meg ut, koser jeg meg nå med en ekte og varm julefeiring med de som betyr aller mest for meg. Jeg koser meg med en julefeiring med lave skuldre, og uten angst og frykt. Og uten vondt i hode og ryggen. Og jeg hygger meg nå med min families juletradisjoner uten negativitet rettet mot meg.
GOD JUL <3
Les også: Hvordan komme ut av psykisk vold
