Veien min ut av psykisk vold

I dag skal dere få et innblikk i veien min ut av psykisk vold. Å finne veien ut av psykisk vold, kan for mange oppleves svært utfordrende. Veien ut av psykisk vold er ofte traumatisk og vanskelig. Det er ikke bare å gå ut av et psykisk voldelig forhold, slik som mange uvitende tror. Det vet jeg alt om.

Trenger du samtale-oppfølging? Se gjerne mitt samtaletilbud.

Veien min ut av psykisk vold var traumatisk og kaotisk

Min vei ut av et psykisk voldelig forhold var traumatisk. Bruddet var hinsides all normalitet, og min eks sitt sanne “jeg” kom svært tydelig fram da det endelige bruddet var et faktum. Oppførselen hans, og avstraffelsen og motreaksjonen jeg ble utsatt for, da jeg sa at jeg ikke orket mer av intrigene og mobbingen av meg, og kom til å avslutte forholdet, skremte og sjokkerte meg. Det hele opplevdes som enda verre enn å være samboer med han. Og mange år etterpå er det fortsatt smertefullt å tenke tilbake på denne perioden av livet mitt.

Min vei ut var også ekstremt kaotisk. Alt som videre skjedde etter at jeg hadde sagt tydelig ifra, hadde et voldsomt tempo og en intensitet over seg, og som var utenfor min fatteevne. Jeg var ikke i stand til å forutse den voldsomme avstraffelsen og motreaksjonen til min eks. Jeg ble rett og slett fullstendig overkjørt. Jeg ble faktisk så skremt, sjokkert og forvirret over angrepet og motreaksjonen hans, at jeg glemte at jeg hadde sendt mail til et familiemedlem av han om at jeg ikke orket mer av intrigene og mobbingen, og ville avslutte forholdet. Og jeg forsøkte istedenfor å reparere forholdet. Så kaoset og forvirringen min var total.

Veien min ut av psykisk vold startet noen måneder før bruddet

Veien min ut av et psykisk voldelig forhold, startet noen måneder før selve bruddet. Da hadde jeg kommet til et punkt der jeg hadde fått nok av de stadige truslene til min eks om at forholdet skulle være slutt hver gang jeg hadde meninger som ikke var samsvarende med hans. Disse truslene var rett og slett blitt helt umulige å forholde seg til. Jeg var også kommet til et punkt der jeg hadde fått nok av den stadige mobbingen og intrigene som jeg ble utsatt for av noen av hans familiemedlemmer. Jeg var også blitt grundig lei av de unormale samtalene våre der vi bare gikk i ring med gjentakelser, og jeg følte at jeg aldri nådde inn og ble møtt med empati og forståelse når jeg gråt og var fortvilet.

Les også: Et liv med trusler

Les også: Vendepunkt – boken om psykisk vold

Jeg sa ifra om at jeg ikke orket mer av psykisk vold

I en situasjon som oppsto da min eks og jeg var på hytta på fjellet, fikk jeg nok av alt. Jeg var rett og slett blitt helt ferdig med stadig å bli utsatt for mobbing, løgner og slemme påstander, i tillegg til de vonde truslene. Jeg gikk meg en tur alene, og sendte underveis en mail til familiemedlemmet som ofte hadde mobbet meg, og skrev at jeg hadde fått nok og ikke orket mer. Jeg skrev også at jeg kom til å avslutte forholdet til min eks.

Da jeg kom tilbake til hytta var jeg rolig, og følte at jeg hadde kommet til en viktig beslutning med å si tydelig ifra om hva jeg mente om den slemme mobbingen som jeg ble utsatt for. Min eks fikk selvfølgelig vite av familiemedlemmet hva jeg hadde skrevet i mailen. Så stakk han av og gjemte seg. Han planla og valgte et tidspunkt for å lage drama og kaos, framfor å bidra til konfliktløsing og løse opp i flokene. Og jeg fikk sjokk over oppførselen hans. Alvorlige anklagelser, fiendtlighet og en voldsom forakt haglet så mot meg i mail som han sendte etter at han hadde stukket av. Familien min mottok også trakasserende mail og sms fra han. Min gamle mor er f.eks fortsatt opprørt over innholdet i sms hun mottok fra han. Alt opplevdes som et voldsomt maktovergrep og var ekstremt. Det hele bar preg av psykologisk krigføring og en rettergang, der jeg ble svertet og krenket på det groveste, og der mine synspunkter og meninger var uten betydning.

Jeg sto igjen alene med alt

Bruddet skjedde i sommerferien. Barna mine var hjemme, og de befant seg plutselig og uten forvarsel i et voldsomt kaos pga. min eks sin forsvinning. Jeg var nødt til å vise meg sterk, selv om jeg var i sjokk, slik at de ikke skulle bli bekymret for meg før de skulle reise til sine studiesteder. Jeg fikk dog et sammenbrudd av all forakten, fiendtligheten og hetsen som jeg ble utsatt for, og kontaktet fastlege. Fastlegen anbefalte meg krisesenteret. På det tidspunktet skjønte jeg faktisk ikke hvorfor han anbefalte meg det, men i ettertid har jeg forstått alt om det. 

Samtidig med alle mobbingen, forakten og fiendtligheten som jeg ble utsatt for, sto jeg igjen alene med det enorme arbeidet som det er med organiseringen av salg av hus i byen og hytte på fjellet. Og meglerne som jeg var i kontakt med i den forbindelse, var helt forferdet når jeg fortalte. Siden min eks hadde stukket av og gjemt seg, så hadde ikke jeg noe annet valg enn å bli igjen og rydde opp i alt. Jeg følte meg rett og slett tvunget til å gjøre det. Min eks lyktes i å tvinge meg til dette.

Bruddfasen varte i 8-9 måneder. Den varte til både hus og hytte var solgt, tømt og overdratt til nye eiere. Denne perioden er noe av det tøffeste jeg har vært gjennom. Fiendtligheten, forakten og hetsen som hele tiden var rettet mot meg, ble så tøff å ta i mot, at det til og med gikk ut over jobben min som privatpraktiserende terapeut og veileder. Jeg var så langt nede psykisk pga. fiendtligheten og den ekstreme mobbingen jeg ble utsatt for, og følte at jeg ikke hadde noe annet valg enn å ta en pause fra den. Så min eks lykkes i å sabotere meg og jobben min. 

Jeg reiste meg igjen etter å ha kommet ut av et psykisk voldelig forhold

Men jeg kom meg gjennom alt det vonde, og reiste meg igjen. Jeg har fått hjelp til bearbeiding på Krisesenteret, og har gått i terapi og i veiledning. Jeg har bestemt meg for å gjenåpne praksisen min, og det føles godt og som en personlig seier. Det var også en stor personlig seier for meg å fylle ut og levere inn skilsmissepapirene året etter bruddet, for da følte jeg at jeg endelig hadde tatt tilbake kontrollen i livet mitt. Min eks hadde ikke lenger makten og kontrollen over meg.

Les også:Å få hjelp på krisesenter

Nå, noen år etter dette traumatiske bruddet, er livet mitt er stabilt og godt igjen. Altså slik jeg levde før jeg traff, og dessverre etablerte en relasjon med min eks. Jeg har også funnet tilbake til meg selv igjen, til den jeg var før jeg innledet et forhold til han. Noe som var ett av mine hovedmål etter bruddet.