I dag blir det et innlegg om makt og kontroll i forhold. Makt og kontroll i forhold kommer til uttrykk på mange måter. Når partneren f.eks begår overgrep mot deg, og får DEG til å si unnskyld i etterkant, så handler dette, etter min mening, også om makt og kontroll i forhold. Når andre begår overgrep mot deg og får DEG til å si unnskyld etterpå, har disse personene, etter min mening, altså makten og kontrollen over deg. Når partneren din får DEG til å si unnskyld for deres overgrep, er dette også et rødt varsel. Det er tegn på at noe er dysfunksjonelt og veldig destruktivt i relasjonen.
For noen dager siden, spurte en klient meg om vedkommende skulle be om unnskyldning, etter at en person hadde begått et verbalt overgrep mot henne. Et traumatisk overgrep som resulterte i kraftige kroppslige reaksjoner hos klienten. Klientens dilemma om hvorvidt be om unnskyldning for det som førte til overgrepet, og våre refleksjoner i etterkant rundt denne problemstillingen, har inspirert meg til dagens innlegg. For dette har jeg selv opplevd. Og jeg tenker at hvis jeg deler av mine personlige erfaringer med dette fenomenet, så kan det være til støtte og hjelp for andre som også har slike erfaringer.
Les også: Røde flagg varsler i forhold
Les også: Symptom på psykisk vold – å ble en «pleaser»
Min erfaring med makt og kontroll i forhold
Jeg har altså egenerfaring med fenomenet at andre personer har begått overgrep mot meg, og så har jeg bedt om unnskyldning i etterkant. Og det har skjedd på flere arenaer og i ulike relasjoner. Så derfor fikk jeg lyst til å dele med dere mine erfaringer med dette i et vondt og destruktivt forhold. Kanskje du kjenner igjen noe av dette?
Da jeg var i et forhold med psykisk vold og mobbing for flere år siden, greide min eks det kunststykke å få MEG til å be om unnskyldning for hans stadige verbale overgrep, mobbing og psykiske nedbryting av meg. En utrolig bragd, og som jeg aldri har opplevd maken til i andre forhold.
Men hvordan ble det slik at alt ble snudd på hodet? Hvorfor ble det slik at min eks ikke beklaget overfor meg, men istedenfor fikk MEG til å si unnskyld til HAN?
Og dette er hva jeg har kommet fram til:
- Min eks hadde makten og kontrollen i vår relasjon. Og maktutøvelsen foregikk ved at han alltid var raskt ute til å beskrive forholdet vårt, enten det var en god periode eller en dårlig periode. Og som stadig skiftet hos han, og der jeg alltid fikk skylda når det var dårlig. På den måten ble han den dikterende, kontrollerende og dominerende av oss, og den førende for det ekstremt ustabile forholdet vi hadde.
- Mine eks hadde også mye høyere inntekt enn meg, en annen svært viktig faktor i maktutøvelsen som foregikk. Han hadde nemlig råd til alle sine initiativ og krumspring med kjøp og salg av eiendommer og renovering av disse, i et forrykende tempo. Alltid med velformulerte argumenter, og som jeg ikke greide å stå imot. Og uten empati for hvor økonomisk krevende dette var for meg med deltidsjobb og høyskolestudier, og senere oppstart av egen praksis. Det var heller ingen empati å spore for belastningen det var for meg og mine barn med flyttinger ut og inn av eiendommer støtt og stadig.
- Jeg følte meg etterhvert som en liten marionett-dukke som hoppet og danset etter han og hans ustabile og uforutsigbare adferd, og der jeg altså fikk ansvaret og skylda. Og når jeg stilte krav til han om stabilitet i forholdet, ble det alltid skikkelig dårlig stemning mellom oss. Jeg ble også møtt med trusler om at forholdt skulle være slutt, etterfulgt av opprivende og vonde diskusjoner. En absurd tilstand å være i, og den psykiske belastningen med dette var ekstrem. Jeg var fullstendig under hans kontroll.
- Når jeg hadde vært i dette destruktive levesettet i mange år, ble min eks sitt tankesett, overført til meg. Som en automatisk refleks tenkte jeg altså etterhvert at jeg var ansvarlig for hans adferd. Jeg var med andre ord blitt manipulert og fullstendig hjernevasket.
Les også: Et forhold med trusler
Omprogrammering tok lang tid
- Heldigvis er jeg terapeututdannet, og VET intellektuelt at andres adferd, er deres ansvar. Men omprogrammeringen hos meg tok lang tid. Det tok lang tid å integrere, at min eks sin ødeleggende adferd overfor meg, er hans ansvar, og ikke mitt.
- Og sett i ettertid, etter at avlæringen og omprogrammeringen med dette negative er gjort, og jeg igjen står støtt i meg selv, er det helt utrolig å tenke på hvilken makt min eks hadde over meg da vi var et par. Det er også utrolig å tenke på, at jeg ikke kom meg vekk tidligere enn jeg gjorde.
Heldigvis kom jeg meg ut av dette dysfunksjonelle forholdet, og lever i dag et godt liv igjen.
Les også: Veien min ut av psykisk vold
