I dag blir det et innlegg med tittel «et dysfunksjonelt forhold». For meg er overskriften «et dysfunksjonelt forhold», nemlig en god og dekkende beskrivelse av et destruktivt forhold. Å være i et dysfunksjonelt forhold er destruktivt, forvirrende og uten logikk.
Jeg velger her å dele noen av mine erfaringer med det dysfunksjonelle i et destruktivt forhold jeg kom meg ut av i 2015. Som støtte og hjelp for deg som har lignende erfaringer. Kanskje du kjenner deg igjen?
Det at jeg har egen-erfaring med dette, gir meg som samtaleterapeut en UNIK innsikt og forståelse for denne tematikken.
Les også: En anbefalt bok om psykisk vold og hvordan reise seg igjen
Les også: Hva er et destruktivt forhold
Et dysfunksjonelt forhold
Jeg var i mange år i et veldig dysfunksjonelt forhold, og som jeg heldigvis kom meg ut av i 2015. Det spesielle i dette forholdet, var at jeg nærmest konstant ble utsatt for negativitet til alt jeg hadde å si eller ville gjøre. Eller jeg ble ignorert. Som om det jeg sa var uten betydning. Det var psykisk terror å stadig bli møtt på en slik negativ måte. Og ødeleggende for selvbildet mitt. For jeg begynte jo å tvile på meg selv, og tenkte at jeg var feil.
Ikke nok med det, men min eks kunne plutselig snu om på alt dette negative, og så oppføre seg som et elskelig vesen i en periode. Men dette var bare et fasadespill. Disse periodene med kjærlighet og positivitet, varte alltid så lenge til at jeg var overbevist om at han hadde forandret seg.
Den ustabile og omskiftelige adferden hos min eks, og som gikk nærmest i sykluser, gjorde meg usikker og forvirret, for jeg visste jo aldri hvem jeg forholdt meg til.
Og samtidig med alt dette, så sa han at han elsket meg. Og forvirringen min var total……..
I ettertid har jeg forstått at utsagnet «jeg elsker deg», var manipulasjon for å få meg til å bli værende i forholdet. Det lyktes han med i noen år. Men til slutt kom jeg meg ut i 2015.
Les også: Hva er manipulasjon?
Kommunikasjon i slike forhold
I dette dysfunksjonelle forholdet, utviklet jeg, uten at jeg var klar over det, mønsteret med å være initiativtager til konstruktiv og løsningsrettet dialog. Og jeg tok initiativ til profesjonell hjelp for oss, og bestilte time hos en parterapeut. Men som han ikke ville være med på. Jeg forsto aldri hvorfor min eks ikke ville være med meg i parterapi, og han forklarte aldri hvorfor han ikke ville. Han var bare vrang og trassig.
Det var ikke slik at jeg utviklet dette kommunikasjons-mønsteret bevisst. Det var heller slik at jeg gjorde det som en automatisk respons. Jeg tilpasset meg dette forholdet som var uten logikk, med å bli løsningsrettet, og jeg ba om hjelp. Kanskje du kjenner deg igjen?
Etter at forholdet var over, ble jeg heldigvis klar over dette mønsteret mitt, og da var det lett å stoppe med det.
Tips: Hvordan kommuniserer du? Hvordan har du tilpasset deg situasjonen du er i?