Psykisk helse og vold i nære relasjoner. Dette blogginnlegget om psykisk helse og vold i nære relasjoner er det samme som et avisinnlegg jeg har hatt på trykk i lokalavisen. Det går slik:
——————————————————-
Psykisk helse er blitt et sentralt tema etter at Ari Behn tok sitt eget liv i romjulen. Psykisk helse og vold i nære relasjoner henger sammen, og vold i nære relasjoner omtales både som et helseproblem og et samfunnsproblem.
Psykisk helse og psykisk vold i parforhold, slik som nedbryting, nedgradering, grenseoverskridelser, trusler, skremsler, trakasseringer og mobbing, henger sammen. Psykisk vold og mobbing er ett av voldens mange ansikter, og det skjer dessverre mye av det. Det skjer i alle samfunnslag, og både kvinner og menn er utsatt for dette skadelige. Mange voldsutsatte forteller meg at de føler seg alene, som om det de opplever av dette skadelige, er en sjeldenhet. Det er det altså ikke. Du er ikke alene.
Les også: Hvordan oppdage psykisk vold?
Å være i et forhold der man blir utsatt for psykisk vold og mobbing, er veldig skadelig, og det er ikke bare å gå, slik som mange uvitende tror. Det er også et veldig skamfullt levesett å være i, og mange holder antagelig tilbake og ikke forteller omgivelsene sine om hvordan man har det og hva man blir utsatt for, på grunn av skammen man føler.
Jeg følte meg også veldig alene og at ingen forsto, da jeg ble utsatt for den skadelige psykiske volden og mobbingen gjennom mange år. Og jeg skammet meg. Flere ganger opplevde jeg episoder der jeg var så psykisk nedbrutt av forakten, trakasseringene og mobbingen som hele tiden skjedde, at det føltes som ingen annen utvei enn å ville avslutte livet, og at alle ville få det bedre uten meg. Episodene der jeg hadde sunket ned i den aller dypeste og mørkeste fortvilelsen min, og bare ville avslutte livet, var veldig intense og altoppslukende, men hver gang så endret noe seg i meg, og jeg følte et vendepunkt. Og tilslutt tok jeg noen konkrete beslutninger og valg som reddet livet mitt, blant annet så oppsøkte jeg et krisesenter og fikk uvurderlig og livsnødvendig hjelp der. På Krisesenteret deltok jeg i et gruppetilbud for voldsutsatte, og det var da jeg forsto at jeg ikke var alene om det jeg hadde opplevd.
Psykisk vold og mobbing i parforhold kan være utfordrende å ta innover seg, forstå og akseptere at foregår, hvis man er uvitende og har lite kunnskap. Og da er det enkelt heller å velge og fornekte eller bortforklare det som skjer, framfor å tro på det som blir fortalt om dette vonde.
Dette kan jeg si med bakgrunn i egne erfaringer med dette. Så lenge jeg skjøv til side, distanserte meg fra, og fornektet og bortforklarte truslene, trakasseringene, forakten og nedlatenheten som jeg stadig ble utsatt for, så skjedde det ingen verdens ting. Men så snart jeg kjente godt etter, og virkelig tok innover meg alt det slemme jeg ble utsatt for, dette unike øyeblikket av erkjennelse av alt, så følte jeg at noe endret seg i meg. Jeg fikk følelsen av å ha valg, og jeg ba om hjelp.
Jeg reiste meg igjen, og bestemte meg for å være åpen om det som hadde skjedd med meg, og dermed bli en stemme som representerer alle de som av forskjellig grunner ikke våger å snakke høyt om det de opplever av dette skadelige.
Du er ikke alene. Det er hjelp å få.
Er du utsatt for psykisk vold, overgrep, forakt, trakasseringer og mobbing, så snakk med fastlegen din om det, eller oppsøk et krisesenter og benytt deg av tilbudene som de har. Du kan også ringe den nasjonale hjelpelinjen for vold og overgrep på tlf 116 006. Det er gratis å ringe og du kan være anonym.
Les avisinnlegget her: Du er ikke alene, det er hjelp å få
