I dag blir det et innlegg med tittel: psykisk vold og skam. Og dette innlegget er jeg inspirert til å skrive etter å ha jobbet med min egen skam etter at jeg kom meg ut av et psykisk voldelig forhold for en tid tilbake. Psykisk vold og skam henger jo ofte sammen. Skamfølelse i vonde parforhold er ikke et uvanlig fenomen, det er allment kjent. Å være utsatt for psykisk vold og så kjenne på skam, er altså normalt og veldig vanlig. Så du er ikke alene hvis du har opplevd/opplever dette.
I dag vil jeg dele med dere litt om mine personlige erfaringer med skam. Og sammenhengen mellom psykisk vold og skam, slik jeg erfarte det. Du får også vite hvordan jeg sluttet å skamme meg. Forhåpentligvis er dette til hjelp og støtte for deg som leser dette. Kanskje du ikke føler deg så alene når du leser om mine erfaringer med dette vanskelige. For jeg tenker at jeg ikke er alene om å ha opplevd å ha vært i et destruktivt forhold, og å kjenne på skam og skamfølelse. Skam er jo et fenomen i destruktive forhold.
Min egen skam og skamfølelse var eksempelvis en viktig årsak til at jeg ikke fortalte noen om hvordan jeg hadde det og alt det vonde jeg ble utsatt for, da jeg var i et forhold med psykisk vold og mobbing for noen år siden. Og at jeg istedenfor levde et fasade-liv der alt virket fint og flott. Min skam og skamfølelse var også en viktig årsak til at jeg fortrengte den vonde mobbingen jeg ble utsatt for, og ble værende i forholdet i altfor lang tid før jeg kom meg vekk.
Les også: Ettervirkning av psykisk vold – fortrengning
Jeg var flau og skjulte psykisk vold og skam
Jeg var mye flau og skjulte skammen da jeg var i et destruktivt forhold. Jeg snakket ikke til noen om hva jeg ble utsatt for og hvor vanskelig jeg egentlig hadde det. Jeg syntes nemlig at det var så flaut hvordan min eks oppførte seg overfor meg. Jeg skjulte alt jeg ble utsatt for, fordi jeg syntes oppførselen hans var så pinlig.
Jeg var flau over at JEG, som opplever meg selv som en oppegående dame, kunne være så naiv og havne i et destruktivt og vondt forhold. Og utrolig nok bli værende i det i mange år før jeg brøt ut. Jeg skammet meg også, og syntes det var så pinlig, at jeg titt og ofte ble snakket stygt og nedsettende til, sabotert, mobbet, ydmyket, lurt og løyet for av mannen jeg levde med, og som samtidig sa at han elsket meg. For det var jo ingen logikk i det. Jeg skammet meg også og var flau over overgrepene jeg ble utsatt for. Jeg skammet meg og var flau over at jeg fant meg i så mye vond mobbing i så lang tid, før jeg omsider ga tydelig uttrykk for at jeg hadde fått nok og ville ut.
Les også: Bok om psykisk vold
At jeg er utdannet terapeut forsterket skammen
At jeg er terapeututdannet og fagperson, forsterket skammen min. Det gjorde egentlig alt enda verre. Jeg skammet meg jo og var flau overfor kollegaene mine i fagmiljøet. Jeg tenkte ofte på, at som terapeut-utdannet og fagperson, så burde jo jeg kunne vite bedre enn å havne i, og bli værende, i et psykisk voldelig forhold der jeg ble utsatt for mye ugreit og vondt. At jeg i tillegg mislyktes å få min eks med i parterapi når jeg hadde bestilt time for oss, gjorde egentlig alt bare verre. Skammen over å være en terapeut som ikke fikk med partneren min i parterapi, var ekstremt. At han ikke ville dette, var veldig pinlig og skamfullt for meg.
Skam og skamfølelsen forsvant da jeg brøt ut av forholdet
Etter at jeg kom ut av forholdet, skjedde det imidlertid endringer med den vonde og vanskelige skammen.
Skamfølelsen min satt godt fast i meg i mange år. Men etter som tiden gikk, forsvant den og ble helt borte. Jeg har dog bebreidet meg selv for at jeg ble så lenge i dette destruktive forholdet som jeg ble, og at jeg lot min eks herje så mye med meg som han gjorde. Men skamfølelsen min forsvant etterhvert og ble helt borte.
I ettertidens klokskap har jeg forstått, at skammen som jeg kjente på i det destruktive forholdet, var relasjonell. Den hadde sammenheng med relasjonen som jeg var i. Nå har jeg kommet meg ut og er fri fra denne relasjonen, og skammen min har forsvunnet og blitt borte. Kanskje du også har det slik?
