I dag blir det et innlegg med tittel; Dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Og dette innlegget er skrevet etter tips jeg fikk av en god terapeut-kollega, og som hadde lært om denne personlighetsforstyrrelsen av en psykiater. Og som ga meg ideen til å skrive litt om hva er dramatiserende personlighetsforstyrrelse på bloggen. Denne personlighetsforstyrrelsen forekommer hyppig sammen med emosjonelt ustabil og narsissistisk personlighetsforstyrrelse, og som jeg mener kan være nyttig å lære seg.
Da jeg leste meg opp på dramatiserende personlighetsforstyrrelse, falt mange brikker på plass hos meg ift. personer jeg har kjent tidligere i livet. Mye ble klarere og tydeligere, og det føltes veldig nyttig å lese meg opp på dette for å forstå. Ja, det var faktisk god terapi å dykke ned i dette. Så takk til min gode terapeut-kollega som ga meg dette tipset.
Og jeg tenker derfor at flere enn meg, vil ha nytte av å vite om denne personlighetsforstyrrelsen, som kanskje ikke er så godt kjent.
Jeg har altså en gang kjent noen med en unormalt dramatiserende adferd, og jeg deler av disse erfaringer lenger ned i innlegget. Kanskje du vil kjenne deg igjen med det jeg beskriver?
Les også: En anbefalt bok om psykisk vold og hvordan reise seg igjen
Hva er dramatiserende personlighetsforstyrrelse?
Det finnes flere gode beskrivelser for denne personlighetsforstyrrelsen, og Store Medisinske Leksikon forklarer det slik:
Dramatiserende personlighetsforstyrrelse er en psykiatrisk diagnose kjennetegnet ved overfladiske og labile følelser, selvdramatisering, overdrevne følelsesutbrudd, suggestibilitet, seksualisering og vedholdende søking etter anerkjennelse, underholdning og oppmerksomhet. Dramatiserende personlighetsforstyrrelse ble tidligere kalt hysterisk eller hysteriform personlighetsforstyrrelse og benevnes nå som histrionisk personlighetsforstyrrelse i DSM-V. Lidelsen forekommer hyppigere hos kvinner og navneskiftet til histrionisk (i DSM-systemet) ble gjort for å gjøre lidelsen mer kjønnsnøytral ettersom ordet hysteri refererer til livmoren. Personer med dramatiserende personlighetsforstyrrelse vil tendere til å idyllisere i den forstand at de lett gir etter for andres meninger….
…. Dramatiserende personlighetsforstyrrelse forekommer hyppig sammen med emosjonelt ustabil og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Her er lenke til hele artikkelen:
https://sml.snl.no/dramatiserende_personlighetsforstyrrelse
Wikipedia forklarer det slik:
En person som fyller kriteriene til diagnosen dramatiserende personlighetsforstyrrelse (F60.4 i ICD-10), også kalt histrionisk (= teatralsk; av latin histrio; skuespiller), hysterisk eller hysteriformpersonlighetsforstyrrelse er en person som over tid og på tvers av en rekke situasjoner er følelsesmessig overfladisk, teatralsk i fremtreden, følelsesmessig ustabil, og som overdriver følelsesuttrykk. Andre typiske handlinger eller holdninger er lett påvirkelighet (suggestibilitet) i forhold til hva andre mener, overdreven søken etter oppmerksomhet, flørting, egosentrisme og lett krenkbarhet. Lidelsen forekommer hos begge kjønn, men er noe vanligere hos kvinner enn menn.
Man vet lite om hvorfor noen mennesker utvikler dramatiserende personlighetsforstyrrelse, ut over at det er et komplisert samspill mellom arvelig sårbarhet og uheldige miljøpåvirkninger. Dramatiserende personlighetsforstyrrelse kan noen ganger være vanskelig å skille fra emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
For å oppfylle kriteriene for en dramatiserende personlighetsforstyrrelse, skal man ifølge ICD-10 i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:
- Dramatisering, teatralske fakter og overdrevne følelsesuttrykk
- Suggestibilitet, lett påvirkelig av andre eller av omstendighetene
- Overflatisk og labilt følelsesliv
- Kontinuerlig søking etter spenning og aktiviteter der pasienten er i sentrum for oppmerksomheten
- Upassende forførende framtoning eller atferd
- Overdreven fokusering på fysisk attraktivitet
Andre ledsagende egenskaper kan være egosentrisitet, selvtilfredshet, kontinuerlig behov for anerkjennelse, følelser som lett blir såret, og vedvarende manipulerende atferd for tilfredsstillelse av egne behov….
Her er lenke til hele artikkelen:
https://no.wikipedia.org/wiki/Dramatiserende_personlighetsforstyrrelse
Dramatiserende adferd
En gang kjente jeg altså en person som hadde en unormalt dramatiserende adferd. Det var en adferd der iscenesettelse av intriger og drama stadig figurerte, og der h*n konstant var i sentrum for oppmerksomheten som følge av dette. Det var ofte teatralske fakter og voldsomme følelsesmessige reaksjoner på vanlige, dagligdagse hendelser, noe som forvirret meg og gjorde meg usikker. Det var nærmest som at vedkommende levde for å skape intriger og drama rundt seg, som en slags underholdning. Og så fremstå som uskyldigheten selv etterpå. Den følelsesmessige ustabiliteten, med å være blid og hyggelig i ett øyeblikk, og så raskt skifte til hysteriske utbrudd med store fakter hvis noen sa noe h*n ikke likte, var spesielt krevende. Og jeg gikk hele tiden på «tå hev» i nærheten av denne personen som følge av dette. Det var rett og slett ekstremt.
Det var utrolig krevende å stå i dette bekjentskapet… Jeg forsto nemlig aldri hvorfor h*n stadig iscenesatte slike overdrevne og dramatiske situasjoner, eller hvorfor h*n var så emosjonelt ustabil. Men har forstått mere av det i ettertid.
Og jeg var ofte utpekt som skyteskive for dette unormale og hysteriske. Det utrolige, var nemlig at jeg fikk skylden og ansvaret for denne personens intrige-makeri og drama, og der h*n alltid dro med seg andre personer i dette spillet. H*n kontrollerte dermed hele familien sin med denne absurde adferden. Det verste var egentlig alle de slemme beskyldningene som h*n stadig rettet mot meg, som en del av sitt intrigespill og sin teatralske adferd. Og som gjorde stor skade for selvbildet mitt. For jeg endte jo opp med å tenke at alt jeg gjorde var feil pga. denne mobbingen. Det var psykisk mishandling.
Vedkommende har aldri beklaget overfor meg sin slemme oppførsel og mobbing. Tvert i mot; vedkommende forsvant ut av livet mitt med stort teatralskt skuespilleri, og dro andre personer med seg i dette. Skuespilleriet og dramaet som ble iscenesatt da h*n forsvant ut av livet mitt, er den mest ekstreme erfaringen jeg noensinne har vært med om. Det var galskap.
Les også: Hva er narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Hvordan tilpasser man seg dramatiserende personer
Å leve i nærheten av personer med ulike personlighetsforstyrrelser, er generelt veldig krevende. Det er godt kjent hos mange.
Og jeg tenker at man kreativt tilpasser seg disse personene, for best mulig ivaretagelse av seg selv. Jeg tenker videre at det ikke er noe rett eller galt i dette, vi gjør alle så godt vi kan i møte med disse personene.
Og hva skjedde så med meg i dette spesielle bekjentskapet? Hvordan tilpasset jeg meg denne teatralske personen? Først og fremst så ble jeg blendet av denne personens høytstående yrkestittel, og så dermed ikke galskapen så tydelig bak denne flotte fasaden. Jeg fikk også en ubevisst forventning om en normal adferd pga. den flotte yrkestittelen. Og jeg tenkte vel mere i retning av umodenhet og naivitet.
Det å skjerme meg ble veldig viktig for meg i møte med dette bekjentskapet. Og jeg skjermet meg alltid fra vedkommende når det var mulig. Jeg skjermet meg ved å redusere fysiske kontaktpunkter til et minimum. Og når dette ikke var mulig, skjermet jeg meg mentalt ved å unngå blikk-kontakt, og unnlot å snakke direkte til vedkommende i sosiale sammenhenger. I tvungne sosiale settinger, responderte jeg aldri på h*ns teatralske underholdning. Jeg gjorde meg istedenfor opptatt med andre ting.
Og slik fikk jeg en mental avstand for å holde ut.
Og når jeg ikke greide å skjerme meg, tilpasset jeg meg med stadige forsøk på konstruktiv dialog. Jeg ble «den voksne og ansvarlige». Men det førte aldri til noe positivt, eller forbedring av klima i relasjonen. Det virket istedenfor som en forverring, og mot sin hensikt. Alt ble bare enda verre.
Dette bekjentskapet er heldigvis ikke lenger i livet mitt, og jeg har for lengst gjenopprettet et rolig og udramatisk liv. Slik jeg levde før dette bekjentskapet.
TIPS: Har du vært omgitt av personer med en unormalt dramatiserende adferd? Hvordan tilpasset du deg?
