Spør meg! – Avisinnlegg på Verdensdagen

Spør meg – og jeg kommer gjerne og forteller om mine erfaringer som voldsutsatt!

Denne teksten er en gjengivelse av et avisinnlegg jeg har hatt på trykk på Verdensdagen for Psykisk helse 10. oktober. Les hele avisinnlegget nederst på siden, eller under fanen “I media”.

Teksten i avisinnlegget er slik:

Verdensdagen for psykisk helse er den 10. oktober, og årets tema er SPØR. Jeg vil i anledning Verdensdagen løfte fram den skadelige psykiske volden, og alle de som er, eller har vært, utsatt for dette, og som trenger å bli spurt og lyttet til. 

Vold beskrives som et alvorlig samfunnsproblem og et folkehelseproblem. 

Psykisk vold er en del av voldsbildet, og hos Dinutvei.no – Nasjonal veiviser for vold og overgrep, beskrives det slik: 

Psykisk vold: Bruk av ord og stemme som truer, skader, krenker eller kontrollerer andre. Å nedvurdere, være likegyldig til og ydmyke andre, er også former for psykisk vold. 

Psykisk vold handler altså om verbale overfall som krenker og skader. Ord og stemme som skremmer og truer. Det er ydmykelser og nedlatende toneleie. Det er dårlig stemning som gjør at man konstant går “på tå hev” av frykt for å si eller gjøre noe som kan utløse noe. Det handler også om tvang og kontroll, som kan få deg til å gjøre ting du egentlig ikke vil, eller slutte å gjøre det du vil. 

Og så handler det om hva som skjer med deg når dette utøves; man kryper eksempelvis litt sammen når vonde og slemme ord blir sagt, man blir redd når man hører skremsler og truende uttalelser, man skammer seg når man blir krenket og ydmyket, og man føler seg lite verdt når kritikk, nedlatenhet og negative ord og setninger blir rettet mot en.  

Når man blir ydmyket, krenket, truet, kontrollert, snakket stygt og foraktfullt til, så skades man og selvbildet ødelegges. Egne personlige grenser viskes også ut, og man vet etterhvert ikke lenger hva som er greit eller ikke greit. Man mister seg selv. Jeg har selv gjort alle disse vonde erfaringene, og vet veldig mye om hvordan dette er. 

Det å bli utsatt for psykisk vold er veldig ødeleggende, både fysisk og psykisk. Og konsekvensene kan være ulike belastningsskader. Dette kan igjen føre til f.eks sykemeldinger, og andre utfordringer i arbeidslivet og privat. 

Les også:Vendepunkt – boken om psykisk vold

Slik ble også min virkelighet med den psykiske volden. Men uten at jeg dengang forsto at belastningsskadene mine hadde sammenheng med at jeg var utsatt for psykisk vold.  Ettervirkningene mine var også omfattende, og jeg maktet f.eks ikke å stå i en fast jobb pga trakasseringene jeg ble utsatt for der, og ble sykemeldt pga det. Er NAV skolert i voldsproblematikk?

Mange som er i vanskelige og konfliktfylte forhold, søker hjelp. Jeg har selv erfaring med å søke hjelp på et Familievernkontor etter anvisning av fastlege, men der forsto de ikke at det handlet om psykisk vold. Under et møte på Familievernkontoret, ble jeg krenket, ydmyket og mobbet foran terapeutene som var til stede på møtet. De stoppet ikke vedkommende, og møtet ble en farse der jeg gråt meg gjennom hele seansen. Til tross for at jeg ble utsatt for alt dette ødeleggende og gråt, fikk jeg ingen oppfølging i etterkant og ble spurt.

Etter mine vonde erfaringer når jeg søkte hjelp, mener jeg at de som er i direkte kontakt med mange som strever i vonde og konfliktfylte parforhold, trenger kompetanseheving på psykisk vold. 

I anledning Verdensdagen, sier jeg: spør meg gjerne, og jeg kommer og forteller om mine erfaringer som voldsutsatt.

Jeg har forøvrig gitt nevnte Familiekontor tilbakemelding på hvordan jeg opplevde møtet. Jeg har også gitt dem boken min Vendepunkt om psykisk vold i parforhold, og håper de har hatt nytte av den. Boken omtales av flere som en fagbok.

Vi er mange som er, og har vært, utsatt for den skadelige psykisk volden – og jeg vil i anledning Verdensdagen oppfordre til å spørre oss mer. 

Denne teksten har jeg fått publisert, og her er lenke til avisinnlegget:

Spør meg – jeg kommer gjerne og forteller om mine erfaringer som voldsutsatt