Dette innlegget har tittel: å ha en narsissistisk mor. Og Inspirasjonen min til dette innlegget, kommer fra mange samtaler med klienter i jobben min som samtaleterapeut. For mange klienter som kontakter meg, forteller fortvilet fra en oppvekst med en narsissistisk og dysfunksjonell forelder. Og ikke minst, om hvordan de i voksen alder føler seg fanget i noe som ikke er bra for dem. Og at de strever med å løsrive seg. Og jeg tenkte at dette må det bli et eget blogginnlegg om. Så disse henvendelsene har inspirert meg til et innlegg om fenomenet; Å ha en narsissistisk mor.
Les også: En anbefalt bok om psykisk vold og hvordan reise seg igjen
Å ha en narsissistisk mor
Å ha en mor med narsissistiske trekk, er veldig krevende og utfordrende på mange måter. Spesielt for barnet som ikke er favoritten, hvis det er en søskenflokk. Er man enebarn, er situasjonen også krevende. For da er man jo alene med mors herjinger. Konfliktnivået er ofte høyt rundt en narsissistisk mor.
Det å ha en mor som eksempelvis
- tar offerrollen når hun møter motgang og utfordringer.
- manipulerer barna for å få dem til å løse hennes utfordringer og problemer.
- er dominerende, kontrollerende og autoritær,
- utøver psykisk vold,
- er egoistisk og selvsentrert,
- er oppmerksomhets-syk,
- er unormalt opptatt av fasade og status,
- forskjellsbehandler barna i en søskenflokk, og favoriserer det barnet som gir henne mest status og fasade,
- utpeker barnet i søskenflokken som gir henne en mindre vellykket fasade, til «syndebukk» og problembarn, og som så konstant motarbeides, devalueres, kritiseres og sykeliggjøres.
- straffer barnet som ikke har arvet hennes personlighet på en fordekt og skjult måte.
- veksler mellom å være elskverdig, og så plutselig komme med «stikk» og hinting,
- manipulerer omgivelsene til å tro at dette er en velfungerende familie,
- manipulerer også omgivelsene til å tro at hun er en empatisk og omsorgsfull mor,
- viser ingen tegn til dårlig samvittighet, anger og skyldfølelse, altså mangler empati,
- lyver om stort og smått, som gjør at kommunikasjonen med henne blir krevende.
- og blir aggressiv og sint hvis hun blir motsagt, konfrontert eller korrigert,
vitner om et svært destruktivt og dysfunksjonelt familiesystem. At det utad overfor omgivelsene kan virke som at alt er i den skjønnest orden, gjør egentlig alt enda verre. For da har jo mor lykkes med å manipulere omgivelsene til å tro at dette er en velfungerende familie som har det hyggelig sammen. Mor har lykkes med å skape et bilde av en perfekt familiefasade. Men bak denne falske fasaden, er altså livet i familien helt annerledes. Bak fasaden av det såkalte perfekte, skjuler det seg et svært dysfunksjonelt familiesystem med splittelser, egoisme, dominans, mobbing, favorisering og forskjellsbehandling.
Les også: Hvordan avdekke psykisk vold
Konflikter og splittelse innad i familien
En narsissistisk forelder kan altså skape konflikter og splittelse innad i familien, blant annet gjennom favorisering av barna i en søskenflokk, i sin jakt på status og fasade. Dette kan føre til uvennskap og splittelse mellom barna, hvis de ikke gjennomskuer det som skjer. Og så står samlet sammen mot sin mor. Men enda verre blir det, hvis ett av barna har arvet adferden til mor. Og dermed står i et slags «ledtog» med henne mot de andre barna. Den alliansen kan være vanskelig å bryte, ja, kanskje til og med helt umulig.
En narsissistisk mor kan ødelegge din psykiske helse
Det å leve tett på en narsissistisk mor og hennes destruktive adferd, kan få store konsekvenser for den psykiske helsen videre i livet hos den utsatte. Når man vokser opp med å være utpekt som syndebukk og problembarn av sin egen mor, kan det også få store konsekvenser i voksen alder og valg man tar. Her er noen eksempler på konsekvenser av en oppvekst med en narsissistisk mor:
- Selvbildet og hvordan man tenker om seg selv, skades.
- Man kan ha tanker om at alt man gjør og sier er «feil», som et resultat av mors konstante motarbeiding og mobbing under oppveksten.
- Man har liten tro på seg selv og egne evner, altså lav selvtillit.
- Man blir flink til å sette andres behov foran egne behov. Dette er et resultat av en oppvekst med en dominerende og selvsentrert mor som setter seg selv først.
- Man får liten erfaring med å gjøre egne valg, fordi andre velger for deg.
- Man kan bli forvirret, usikker og engstelig.
- Man kan føle stress og uro i kroppen.
- Egne grenser kan bli uklare, og man vet til slutt ikke hva som er greit eller ikke greit.
- Man tar kanskje ubevisst rollen som «syndebukk» i voksne relasjoner, hvis man var utpekt som «syndebukk» i oppveksten.
- Man havner i destruktive og dysfunksjonelle forhold i voksen alder, som en videreføring av mors destruktive adferd overfor deg i oppveksten.
Tips til hvordan håndtere en narsissistisk mor
- Mental og emosjonell løsrivelse.
- Endring i kommunikasjonen din overfor henne for å få ned konfliktnivået.
- Se om gråsteinmetoden kan være noe å prøve ut.
- Grensesetting er helt nødvendig av hensyn til deg selv, men må gjøres på en måte som ikke avsløres for å unngå motreaksjoner.
- Ikke la deg «fange» av hennes ønske om, og behov for, kontinuerlig oppmerksomhet. Men finn en måte å distanserer deg på, der du ikke går inn i hennes verden.
- Vær obs på manipulasjon, og ikke la deg manipulere til for eksempel å gi henne masse oppmerksomhet når hun tar offer-rollen eller er oppmerksomhets-syk.
- Vær også obs på smiger og smisk, for det kan tyde på at mor har en agenda.
- Reduser kontakten til et minimum, både på telefon og fysisk.