Inspirasjonen til ukens innlegg med tittel; å ha en narsissistisk mor, kommer fra erfaringer jeg gjør meg i jobben som samtaleterapeut. Og der mange klienter deler fra en oppvekst med en narsissistisk forelder. Og jeg tenkte at dette må det bli et blogginnlegg om. Så disse henvendelsene har inspirert meg til et eget innlegg om fenomenet; Å ha en narsissistisk mor.
Les også: Min bok om psykisk vold og reparasjon av ettervirkninger
Å ha en narsissistisk mor
Å ha en mor med narsissistiske trekk, kan være veldig krevende og utfordrende for de som er rundt henne. Det er det ingen tvil om. Det å ha en mor som eksempelvis
- tar offerrollen når hun møter motgang og utfordringer,
- er dominerende og autoritær,
- er egoistisk og selvsentrert,
- er oppmerksomhets-syk,
- er ekstremt opptatt av fasade og status,
- forskjellsbehandler barna, og favoriserer det barnet som gir henne mest status og fasade,
- utpeker det barnet som gir henne en mindre vellykket fasade, til «syndebukk» og problembarn, og som så devalueres og nedgraderes. Eller veksler med å devaluere, og så plutselig snakke dette barnet opp, utifra statusen dette barnet gir henne periodevis,
- manipulerer omgivelsene til å tro at dette er en velfungerende familie,
- viser ingen tegn til dårlig samvittighet, anger og skyldfølelse, altså mangler empati,
- lyver,
- og blir aggressiv hvis hun blir motsagt, konfrontert eller korrigert,
vitner om et svært destruktivt og dysfunksjonelt familiesystem. At det utad overfor omgivelsene kan virke som at alt er i den skjønnest orden, gjør egentlig alt enda verre. Da har jo mor lykkes med å manipulere omgivelsene til å tro at dette er en velfungerende familie som har det hyggelig sammen. Mor har lykkes med å skape et bilde av en perfekt fasade. Men bak denne falske fasaden, er altså livet helt annerledes. Bak fasaden av det såkalte perfekte, skjuler det seg et svært dysfunksjonelt familiesystem med splittelser, egoisme, dominans, favorisering og forskjellsbehandling.
Les også: Å miste seg selv sammen med en narsissist
Konflikter og splittelse innad i familien
En narsissistisk forelder kan altså skape konflikter og splittelse innad i familien, blant annet gjennom favorisering av barna i sin jakt på status og fasade. Dette kan føre til uvennskap og splittelse mellom de berørte barna, hvis de ikke gjennomskuer det som skjer. Og så står samlet sammen mot sin mor. Men enda verre blir det, hvis ett av barna har arvet adferden til mor, og dermed står i et slags «ledtog» med henne mot de andre barna. Den alliansen kan være vanskelig å bryte, ja, kanskje til og med helt umulig.
En narsissistisk mor kan ødelegge din psykiske helse
Det å leve tett på en narsissistisk mor, kan få store konsekvenser for den psykiske helsen hos den som utsettes for den destruktive adferden hennes.
- Selvbildet kan ødelegges.
- Man har liten tro på seg selv.
- Man kan bli forvirret, nedstemt og engstelig.
- Man kan føle seg ensom.
- Egne grenser kan bli uklare, og man vet til slutt ikke hva som er greit eller ikke greit.
- Man tar kanskje ubevisst rollen som «syndebukk» i voksne relasjoner, hvis man var utpekt som «syndebukk» i oppveksten.
- Eller kan hende man havner i destruktive forhold i voksen alder der man blir devaluert og nedgradert, som en videreføring av slike erfaringer i oppveksten.
4 tips til hvordan håndtere en narsissistisk mor
- Grensesetting er helt nødvendig av hensyn til deg selv, men må gjøres på en måte som ikke avsløres for å unngå avstraffelser.
- Ikke la deg «fange» av hennes ønske om, og behov for, kontinuerlig oppmerksomhet. Men finn en måte å forholde deg til henne på, der du ikke utslettes.
- Vær obs på manipulasjon, og ikke la deg manipulere til for eksempel å gi henne masse oppmerksomhet når hun tar offer-rollen.
- Reduser kontakten til et minimum hvis du trenger det av hensyn til deg selv og din egen psykiske helse.
