Inspirert av forrige ukes innlegg, viderefører jeg denne uke med et innlegg jeg har kalt: Å miste seg selv sammen med en narsissist. Det er nemlig et vanlig fenomen, at den som utsettes for narsissistisk mishandling, mister sin egen virkelighet. De mister sine egne følelser. De mister sine egne behov. De mister sine egne grenser. De mister seg selv. Derfor blir det i dag et eget innlegg med tittel: Å miste seg selv sammen med en narsissist.
Jeg har lagt merke til at det ofte snakkes om «den andres meninger og uttalelser» og «den andres adferd,» når man skal beskrive relasjonen med en narsissist. Og der JEG-et og behovene hos de jeg snakker med, blir litt borte i alt dette «om den andre». Og det er jo ikke unaturlig. Det skjer jo alltid så mye rundt en person med narsissistisk trekk, fordi de er uvanlig opptatt av oppmerksomhet.
Så jeg tenker at det er på tide at jeg skriver et innlegg om dette på bloggen. Forhåpentligvis kan det være nyttig med bevissthet om dette for flere. Ja, jeg tenker at det til og med kan oppleves som god terapi å lese om dette. Kanskje du får en aha-opplevelse?
Les også: En anbefalt bok om psykisk vold og hvordan reise seg igjen
Å miste seg selv sammen med en narsissist
For meg som er utdannet gestaltterapeut, er uttrykket konfluens et godt kjent begrep for et fenomen som kan oppstå i en relasjon. Altså et fenomen som kan oppstå mellom «meg og den andre». Konfluens innebærer at man flyter sammen. Grenser viskes ut, og man vet altså ikke hva som er mine følelser og behov, og hva som er «den andres». Er vi EN person eller er vi TO? Man blir utydelig for seg selv, og egne følelser og behov blir borte.
Jeg tenker at dette kan skje som en konsekvens av manglende bevissthet om dette fenomenet. Man stiller seg ikke spørsmålene: «Hvor går mine grenser? Hva er greit og hva er ikke greit for meg? Hva er mine følelser oppe i alt det som skjer? Hva er mine behov? Hva trenger jeg?» Det er ikke noe galt i dette, og vi gjør alle så godt vi kan i alle våre relasjoner. Men jeg tenker at bevisstgjøring om dette, kan være nyttig og god terapi.
Les også: Grensesetting og samvittighet
Hva er konfluens?
I en fagbok jeg har lest, og som forøvrig er en av mine favoritt-fagbøker når det kommer til det å forklare fenomener som kan oppstå i relasjoner, beskrives konfluens på denne måten:
….»Konfluens betyr å være ett med, å flyte sammen med. Vi er født konfluente, som babyer er vi ett med mor. Fysisk sett er vi ett med henne før fødselen, og psykisk er vi ett med henne i lengre tid etterpå. Det er vanskelig å skille hva som er barnets behov og hva som er morens. Barnet trenger lang tid på å gjenkjenne og skille ut egne behov, det er en gradvis prosess….
…. Som større barn og voksne opplever vi også ofte konfluens. Det kan være en fin opplevelse, det fører til samhørighet og gir trygghet. Men det kan også være problemer knyttet til det; det er ubehagelig ikke å vite hva en selv kjenner og føler, og hva den/de andre kjenner. Følelser og behov kan blandes sammen på en måte som skaper utydelighet. Den gode samhørigheten er da borte, og en ullen følelse av uklarhet trer frem….
….To kjennetegn når konfluens brytes, er skyldfølelse og motstand, skyldfølelse hos den som bryter kontakten, og motstand hos den som opplever seg forlatt. Når den ene parten i et konfluent felt har gjort opprør mot samhørigheten, fører det ofte til skyldfølelse. Det gir en ubehagelig fornemmelse å bryte en tett og «god» kontakt. Opplevelsen av å fortjene straff kan også følge med. Den som blir forlatt og utsatt for at konfluens brytes, føler ofte at det er god grunn til å bli såret, lei seg og kanskje rasende. Vedkommende er sviktet, og det er veldig synd på han eller henne. Personen kan bli indignert og synes han eller hun er i sin fulle rett til å utløse motstand. Det er fristende å plassere skylden på den andre, og med god grunn. I en slik relasjon vil den ene framstå som skurken og den andre som offer»….
Kilde: Mellom Oss. Erling Kokkersvold og Heidi Mjelve. Gyldendal Norsk Forlag. 2003
TIPS: Har du opplevd at du flyter med «den andre, og dermed mister deg selv?» Har du forsvunnet inn i den andres meninger og adferd, og mistet hvem du er, og hva dine følelser og behov er? Har du opplevd å bli utydelig for deg selv sammen med «den andre?» Da er det konfluens i relasjonen.
