Endelig kommer det et innlegg som har tittel: Avhengighet i destruktive forhold. Jeg har nemlig lenge tenkt på å skrive et innlegg om fenomenet avhengighet i destruktive forhold, men det tok tid før jeg ble klar til å poste det. For det å skrive et innlegg om avhengighet, satte i gang noen prosesser hos meg, som førte til at jeg gjorde et dypdykk ned i mine egne erfaringer med dette. Og nå har jeg fått innsikten jeg trengte, så i dag reflekterer jeg litt over fenomenet «avhengighet i destruktive forhold». Kanskje du vil kjenne deg igjen i det jeg formidler om dette? Kanskje du gjør noen oppdagelser når du leser om mine erfaringer med å blande sammen kjærlighet og avhengighet?
Hva mener jeg egentlig med overskriften avhengighet i destruktive forhold? Jo, jeg mener, at i destruktive og helseskadelige forhold, kan det oppstå en avhengighet til overgriper. Man tror det handler om kjærlighet, men så er det istedenfor avhengighet.
Jeg har altså selv opplevd avhengighet i et destruktivt forhold, og kan dermed forstå klientene mine når de snakker om dette i terapisamtaler. For dette er nemlig ikke ukjent tematikk i jobben min som samtaleterapeut.
Les også: Hektet på en narsissist
Avhengighet i destruktive forhold
Jeg skal her være personlig, og gi eksempler på hvordan jeg erfarte avhengighet i et destruktivt forhold jeg var i for mange år siden, og som førte til at jeg ikke gikk tidligere enn jeg gjorde. Jeg trodde jeg følte kjærlighet til min eks, men har i ettertid forstått at det handlet om avhengighet. Og jeg håper at mine forsøk på å sette ord dette som jeg opplevde, kan hjelpe deg til innsikt og forståelse.
Les også: Å leve med en notorisk løgner
I boken min Vendepunkt (2019), er jeg inne på dette med avhengighet. Jeg sier det slik:
….«Jeg følte meg oppslukt av alt som til enhver tid skjedde og av alle forklaringene hans, og opplevde meg etter hvert helt avhengig av han….»
Tidlig i forholdet, ble jeg fanget inn i, og oppslukt av kaotiske tilstander med min eks og hans familie, og hans endeløse årsaks-forklaringer for hvorfor det var slik. Det var alltid kaos og drama rundt min eks og hans familie, og jeg ble raskt involvert og dratt inn i alt dette som hans kjæreste og etterhvert samboer. Og jeg evnet ikke å distansere meg fra dette kaotiske og ustabile levesettet som han representerte, pga alle årsaks-forklaringene som raskt ble framsatt. Og som alltid var formulert slik at de overbeviste meg. Det kaotiske og ustabile hos han forsvant liksom og ble tåkelagt, bak alle årsaks-forklaringene. Jeg mistet på en måte virkeligheten.
Les også: Symptom på psykisk vold – å bli en «pleaser»
Hvordan kunne det oppstå avhengighet?
Det at det oppsto en avhengighet hos meg til min eks, har jeg tenkt mye på etter at jeg kom meg ut av forholdet. Hvordan kunne jeg bli så avhengig av han? Hvordan kunne jeg bli så selvutslettende, og bli så avhengig av denne mannen som trakasserte, saboterte og mobbet meg? Og som i tillegg representerte en ekstremt kaotisk tilværelse?
Jeg tenker i ettertid, at denne avhengigheten startet ganske tidlig i forholdet, og som gradvis utviklet seg etter som årene gikk. Jeg ble nemlig avhengig av å få bekreftelser på stabilitet av han. Jeg trodde jeg elsket han, men jeg var istedenfor blitt avhengig. Og jeg var lykkelig i de små glimtene han ga meg med dette. Og som ga meg det jeg trengte for å se forbi mobbingen, ydmykelsene og den psykiske nedbrytingen som jeg også ble utsatt for, og bli værende i forholdet.
Det at det var så viktig for meg å bli værende i forholdet, henger nok sammen med at jeg på den tiden, ønsket meg et langvarig, stabilt og fast forhold etter noen år som singel. Og siden min eks viste seg fram som en seriøs, stabil og trygg mann da vi ble kjent, satset jeg fullt og helt på dette forholdet. Jeg ble altså manipulert inn i forholdet. For dette førsteinntrykket som han viste fram med da vi ble kjent, var løgn og kun et fasadespill. Og som forsvant som dugg for solen, etter at forholdet var etablert. Helt absurd å tenke på, nå mange år etter det endelige bruddet.
Jeg beskriver det slik i boken min Vendepunkt (2019):
….»Jeg slet med forvirring, indre konflikter, bekymringer og angst. Bekymringene, som hele tiden var til stede, for om eller når det ville oppstå nytt kaos eller drama. Angsten for om noe jeg sa eller gjorde ville komme til å utløse det.
Jeg fikk hodepine, ryggproblemer og hjertebank, jeg ble skvetten og redd, og i tillegg slet jeg mye med søvnløshet. Jeg ble også ekstra fintfølende og oppmerksomt til stede, en slags tilstand av å være ekstra våken og klartenkt.
Som en naturlig følge av alt dette, endte jeg opp med hele tiden å være på leting etter bekreftelser på stabilitet og forutsigbarhet fra han. Og hvis jeg aller nådigst fikk noe som lignet på dette, ved at vi for eksempel laget avtaler av ulik art eller han uttrykte seg på en kjærlig måte, gikk det ikke lang tid før han ombestemte seg og jeg ble kastet ut i mere kaos, både fysisk og psykisk.
Det var ekstremt.
Istedenfor å avslutte forholdet og komme meg vekk, ble jeg fanget i mønsteret med å forsøke å få relasjonen til å bli en normal, likeverdig, sunn og empatisk relasjon, på lik linje med andre normale, likeverdige, sunne og empatiske relasjoner som jeg har. For slike relasjoner er mitt referansepunkt.
Det var et nytteløst prosjekt jeg hadde begitt meg ut på»….
- TIPS: Har du vært, eller er du, i et forhold der du føler kjærlighet til din overgriper, kan det hende at det handler om avhengighet.
