I dag blir det et innlegg med tittel: hva er narsissistisk raseri. For hva menes egentlig med narsissistisk raseri? Dette er nemlig en annen form for sinne enn det som anses som normalt. Så her skal du få forklaring på hva er narsissistisk raseri.
Jeg skal i tillegg dele litt om mine egne personlige erfaringer med dette skadelige. Kanskje du vil forstå mer om dette spesielle sinne når du leser forklaring på det, og om hvordan andre har opplevd det?
Først kort fortalt: Narsissistisk raseri kjennetegnes ved et sterk sinne som utløses fordi personen føler at egen selvoppfatning og selvnytelse krenkes. Det handler om et unormalt dyptliggende sinne, som blir sittende fast, selv lenge etter at vedkommende har følt denne krenkelsen.
Hva er en narsissist?
Men først noen kortfattete og enkle forklaringer på hva en narsissist er:
- Uvanlig høyt behov for oppmerksomhet og beundring.
- Unormal lav terskel for å oppleve seg krenket
- Sliter bak fasaden med dårlig selvfølelse.
- Søker makt og status.
- De kan være sjarmerende utad.
- De mangler empati.
- Skylder på andre, istedenfor å ta ansvar for egen adferd som skader andre.
- Utnytter andre.
Hva er narsissistisk raseri?
Store Norske Leksikon sier dette:
…Med begrepet narsissistisk raseri menes det et sterkt (og ofte ukontrollert) sinne som kan bryte frem når en person føler at hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades. Med narsissistiske krenkelser siktes det til de hendelser, ord eller utsagn som personen opplever som krenkende for selvfølelsen, og som dermed utløser et narsissistisk raseri.
Forøkt grad av narsissisme øker risikoen for utvikling av depressive symptomer hvis personen opplever krenkelser og (følelsesmessige) tap. Ved alvorlige former for narsissisme vil personen heller ikke være i stand til å bære (kjenne på) depresjon, fordi dette blir totalt uforenlig med egenoppfattelse og selvnytelse. I stedet møtes krenkelser og tap med sinne overfor andre, som tillegges all skyld og som tilskrives onde og uhederlige motiver for sin atferd og handlinger. Hos noen kan det narsissistiske raseriet bli så massivt at projeksjonen antar psykotiskedimensjoner, for eksempel forestillinger om komplott (paranoid psykose)…
Jeg har vært utsatt for narsissistisk raseri
Jeg har altså personlig erfaring med fenomenet narsissistisk raseri. Jeg har vært utsatt for det jeg mener er narsissistisk raseri, og vet dermed mye om dette skadelige. Så her vil jeg dele hvordan jeg opplevde dette raseriet. Kanskje du vil kjenne deg igjen? Kanskje du får en aha-opplevelse når du leser om hvordan andre har opplevd dette?
Jeg har nemlig vært utsatt for flere unormale, ukontrollerte og voldsomme raseriutbrudd fra noen jeg kjente en gang. Og dette skjedde fordi selvoppfatningen hos vedkommende tydeligvis ble krenket av noe jeg helt uforvarende sa eller gjorde. Jeg forsto ingenting av hva som skjedde da jeg sto midt i episodene, men har forstått mer i ettertid. Jeg har forstått at disse voldsomme raseriutbruddene, og dette unormalt sterke sinne som ble vist fram overfor meg ved flere anledninger, er narsissistisk raseri. Rett og slett fordi det ikke har vært mulig med samtaler og konfliktløsing i ettertid. Mine beklagelser har heller ikke ført fram. Det ble møtt med taushet. Det tyder på en unormal form for opplevd krenkelse, og jeg straffes ved manglende svar på mine initiativ til konfliktløsing. Og det vitner om, etter min vurdering, et sinne og raseri som er annerledes enn det som anses som normalt.
Les også: Syndebukk i et destruktivt forhold
Jeg har også opplevd å bli utsatt for et mere lavmælt og sterkt sinne av personer som har fått sin egen selvoppfatning og selvnytelse krenket. Dette har ikke vært typiske ukontrollerte raseriutbrudd, men et kontrollert sinne uten de store faktene. Jag har fått voldsomme og ondskapsfulle beskyldninger rettet mot meg som hevn for krenkelsen, og som har vært hinsides all normalitet. Dette unormalt sterke sinne, raseriet, for opplevd krenkelse av selvoppfatningen, tar heller ikke slutt. Det fortsetter og fortsetter i det uendelige, uten at det stopper. Noens selvoppfatning har altså blitt så krenket av noe jeg har sagt eller gjort. Og som medfører et unormalt sterkt og hevnaktig raseri rettet mot meg. Og som altså aldri tar slutt. Personene som har dette sterke og hevnaktig sinne mot meg, har ikke tatt i mot mine invitasjoner til konfliktløsing, ei heller mine beklagelser. Det vitner om et sinne som er utenfor det som anses som normalt.
Les også: Dramatiserende personlighetsforstyrrelse
Les også: Min bok om psykisk vold og reparasjon av ettervirkninger
Hvordan har det påvirket meg?
Det skal innrømmes at jeg ble sjokkert og skremt de gangene jeg ble utsatt for ukontrollert narsissistisk raseri. Særlig den første episoden, da jeg ble utsatt for et ukontrollert og voldsomt raseriutbrudd uten at jeg egentlig forsto hva som utløste det. Det var hinsides all normalitet. Det var så annerledes, og som virkelig sjokkerte og skremte meg. Jeg forsto ikke der og da at det var narsissistisk raseri jeg ble utsatt for. Den kunnskapen har jeg tilegnet meg etterpå.
Det andre raseriet, som er mere lavmælt, og som noen så tydelig har overfor meg, påvirker meg ikke lenger i like stor grad som det gjorde tidligere. Det påvirket meg tidligere, og resulterte i mange initiativ til konfliktløsing. I tillegg har jeg framsatt beklagelser som ikke har nådd inn. Men nå bryr jeg meg ikke lenger om det. Konfliktløsningen som jeg stadig forsøkte på tidligere, var mislykket, og det har jeg akseptert og nå sluttet med.
Nå lever jeg helt fint med dette at noen har et veldig sterkt og hevnaktig sinne mot meg som ikke tar slutt. De finner stadig måter å straffe meg på, fordi selvoppfatningen og selvnytelsen altså har blitt krenket av meg for lenge siden. Jeg har opparbeidet meg kunnskapen jeg trenger for å kunne forstå og håndtere dette, og det påvirker meg derfor ikke lenger slik det gjorde tidligere. Er det slik for deg også?
