I dag har innlegget tittel: Fotografering som egenterapi. Fotografering er, etter min mening, et virkningsfullt hjelpemiddel og verktøy ift. tankekjør og lavt selvbilde. Fordi fotografering foregår her-og-nå med det du ser og blir oppmerksom på i øyeblikket, kan man oppleve å få viktige pauser fra det negative. Derfor blir det et innlegg i dag med tema; fotografering som egenterapi.
Les også: En anbefalt bok om psykisk vold og hvordan reise seg igjen
Fotografering ved tankekjør
Ved å SE og være her-og-nå og opptatt av øyeblikket, oppstår det altså naturlige pauser i tankekjøret. Man får følelsen av hvile. Man kan bruke kameraet på mobiltelefonen, eller man kan bruke et annet kamera. Fotografering kan gjøres hvor som helst og når som helst, enten man er alene eller sammen med andre. Fotografering gir også mestringsfølelse og er bra for selvbildet.
Da jeg for mange år siden kom meg ut av et destruktivt forhold, var jeg rett og slett traumatisert og følte meg totalt ødelagt. Og jeg strevet med et voldsomt tankekjør. Jeg tenkte masse negative tanker om meg selv, visste ikke lenger hvem jeg var, hvor jeg ville, eller hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Jeg var blitt et vandrende indre kaos, etter mange vonde år i et psykisk voldelig forhold.
Fotografering som egenterapi
Jeg er veldig løsningsorientert, og som lett finner konkrete og gode løsninger på egne utfordringer. Etter at den traumatiske og kaotiske bruddfasen var over, satte jeg meg raskt et mål om å finne tilbake til meg selv igjen, og til den jeg var tidligere. Jeg benyttet meg av flere hjelpemidler i dette arbeidet, og som jeg sier en del om i den anbefalte boken min Vendepunkt. Og ett av mine hjelpemidler i dette arbeidet, var fotografering når jeg var ute på turer.
Slik beskriver jeg dette i den anbefalte boken min Vendepunkt (2019):
…»I tillegg hadde jeg stor glede av å fotografere når jeg var på tur, enten det var på fjellet eller ved sjøen. Dette hjalp meg til å være «her og nå», og til å brekke opp det ekstreme tankekjøret jeg slet med…»
Det å fotografere var altså et svært nyttig hjelpemiddel underveis i min vellykkete reparasjon. Det var god egenterapi. Og jeg benyttet meg ofte av dette hjelpemiddelet når jeg var på turer. Det å ta bilder med mobiltelefonen, ga meg et pusterom og hvile i forhold til det overaktive tankekjøret mitt. Og når jeg fikk følelsen av pauser fra det ekstreme tankekjøret, fikk jeg kontakt med meg selv og den jeg var tidligere. Og etter som tiden gikk, la jeg merke til at tankekjøret ble mindre og at det etterhvert slapp taket i meg, og jeg følte meg bedre.
Det ga også mestringsfølelse å se de fine bildene som jeg tok, og som var bra for oppbyggingen for å få et bedre selvbilde.
TIPS: Har du forsøkt med fotografering som et hjelpemiddel etter psykisk vold? Har du forsøkt fotografering som egenterapi ved tankekjør?
