Dette innlegget har tittel: Hva er et vendepunkt. For hva er et vendepunkt? Hva betyr det, og hvordan oppleves det?
Her får du forklaring på hva er et vendepunkt, og du får vite litt om hvordan det kan oppleves.
For jeg har personlig erfaring med en situasjon som ble et vendepunkt for meg. Dette skjedde i forbindelse med at jeg brøt ut av et destruktivt forhold i 2015, og der jeg ble utsatt for voldsomme motreaksjoner av eksen. Og jeg opplevde et vendepunkt med dette, som du altså her skal få et innblikk i.
Hva er et vendepunkt
Slik blir det blant annet forklart: https://no.wiktionary.org/wiki/vendepunkt
«Tidspunkt eller situasjon der forholdene endres betydelig, eller der man må gjøre en viktig beslutning.»
Mitt vendepunkt kan beskrives som en dramatisk hendelse, men samtidig noe fint som skjedde. Mitt vendepunkt oppsto da jeg var i en situasjon der jeg hadde tanker om å avslutte livet pga kraftig mobbing over lang tid fra en eks. Og der jeg bestemte meg for å ikke gjøre det likevel. Dette skjedde da jeg brøt ut av et destruktivt forhold i 2015, og eksen kjørte på med massiv hets og fiendtlighet som en motreaksjon. Det var ekstremt.
Jeg var nedbrutt av galskapen jeg ble utsatt for av den mannen. Jeg var fullstendig nedkjørt psykisk av de verbale angrepene jeg hele tiden ble bombardert med. Og jeg orket ikke å ta i mot mere. Jeg var svært langt nede psykisk, og følte at jeg var kommet til et punkt der jeg ikke tålte mer av hetsen og fiendtligheten hans. Vendepunktet mitt var da jeg følte at noe endret seg i meg ift. dette, og at noe snudde og tok en annen og viktig retning.
Les også: En anbefalt bok om psykisk vold og hvordan reise seg igjen
Vendepunktet – bokutdrag
Og slik beskriver jeg det dramatiske vendepunktet mitt i den anbefalte boken min Vendepunkt:
“…. Hvorfor gjør han meg så innmari vondt? Hvorfor er han sånn? Hvorfor er han så slem mot meg?
Jeg har alle disse tankene og spørsmålene i hodet mitt, og jeg har mistet begrepet om tid. Jeg hører ingen lyder; jeg er bare i disse tankene og kjenner tårene presse på.
Så, plutselig ser jeg meg selv i situasjonen; jeg ser meg selv utenfra. Og jeg får tanker om barna mine. Mine to fantastiske og reflekterte sønner. Og jeg får tanken at hvis jeg tar valget og forsvinner fra denne verden nå, blir de tilbake uten meg. Jeg snur meg mot venstre og så mot høyre, og jeg ser begge guttene mine.
Jeg ser på dem.
Og jeg ser dem.
Og med ett vet jeg at jeg ikke vil forlate dem. Jeg er mammaen deres, og jeg er en av klippene i livet deres. Jeg vil ikke påføre dem mere lidelse enn de allerede er blitt påført av galskapen til mannen.
Jeg tenker tanken at hvis jeg gjør slutt på livet mitt nå, så har han lykkes med å ødelegge alt.
Og jeg bestemmer meg for at jeg vil reise meg igjen, og jeg skal sloss for oss! Jeg vil sloss for å få tilbake verdigheten; jeg skal ta tilbake verdigheten som ble tatt fra oss….”
