Det var egenterapi å skrive da jeg kom meg ut av et destruktivt forhold i 2015. Det var god egenterapi å sette ord på og konkretisere alt det vonde jeg hadde opplevd i mange år. Det var god egenterapi for meg å bearbeide alle vonde hendelser og episoder som hadde skjedd, ved å skrive om dem. Det var tidkrevende, men veldig nyttig.
Det var egenterapi å skrive dagboknotater
Etter at jeg kom ut av dette spesielle forholdet i 2015, var det god terapi å skrive dagboknotater. I det traumatiske og svært kaotiske bruddet som skjedde, fant jeg også trøst i å skrive om det som skjedde. Slik var det også gjennom hele den vonde bruddfasen til hus og hytte var solgt, tømt og overdratt til nye eiere. Det var trøst i å skrive.
Les også: En anbefalt bok om psykisk vold og hvordan reise seg igjen
Det var svært tidkrevende å skrive dagboknotater. I ettertid er jeg likevel glad for at jeg tok meg tid til å gjøre det. For det var svært nyttig i min reparasjon. Det opplevdes både godt og vondt på samme tid å se ordene som jeg skrev. Det var godt å få satt ord på alt det vonde som jeg var blitt utsatt for i så mange år. Det var også godt å få satt ord på alle tankene og følelsene mine rundt dette. Men det var også vondt å oppdage virkeligheten. En virkelighet som sjokkerte meg.
Etter som jeg skrev, så kom jo virkeligheten tydeligere fram. En virkelighet som var veldig vond å se. Det ble bl.a. synlig for meg at jeg hadde vært både hjernevasket og manipulert i alle disse årene, og som jeg trengte tid på å fordøye. Ved å skrive, så oppdaget jeg at jeg hadde vært både manipulert og hjernevasket til å tro at alt var bare fint og flott da jeg var i det skadelige forholdet. Jeg hadde vært manipulert til å bare se fasaden. Ved å skrive, så kom jeg bakenfor fasaden, og så alt det andre.
