Hva er psykopati og narsissisme? Det skrives veldig mye forskjellig om hva er psykopati og narsissisme på nettet, og det er derfor mye variert å lese. Når jeg søker rundt på nettet om psykopati og narsissisme, blir jeg ofte overveldet over alt man finner av informasjon.
Jeg er opptatt av enkel faktainformasjon som gjør det lett å forstå begrepene psykopati og narsissisme. Og jeg gjengir derfor her noen enkle og lett forståelige definisjoner og forklaringer.
Forhåpentligvis hjelper disse enkle forklaringene deg til å forstå og få klarhet, og for dermed å begynne på veien med reparasjon. For det mener jeg er det viktigste; å jobbe for å repareres.
Hva er psykopati?
Store Medisinske Leksikon sier følgende om psykopati:
Kort fortalt er psykopati forklart slik:
» Psykopati er et omstridt begrep for en personlighetstype som er kjennetegnet ved løgnaktighet, manipulering og misbruk av andre mennesker.»
De sier videre:
Typiske kjennetegn ved psykopatisk atferd:
- overfladisk sjarm, glatthet
- selvsentrerthet, storhetsideer om egen verdi
- kjedsomhet, stadig behov for nye impulser
- uttalt løgnaktighet, bedrageri
- bløffmakeri, manipulering
- manglende skyldfølelse og anger
- manglende følelsesdybde
- ufølsomhet, mangel på empati
- snylting, utnyttelse av andre
- oppfarenhet, dårlig kontroll over sinne
- promiskuøs seksuell atferd
- atferdsproblemer før 12-årsalder
- urealistiske planer for fremtiden
- impulsivitet
- uansvarlig foreldreatferd hvis personen har barn
- hyppige ekteskap/samboerforhold
- ungdomskriminalitet før 15-årsalder
- brudd på vilkår ved prøvetid eller løslatelse
- ansvarsløshet
- flere typer lovbrudd (for eksempel narkotika, frihetsberøvelse, seksuelle overgrep, vold)
…»Behandling av psykopati er omstridt. For det første vil mange være umotiverte fordi de eksternaliserer, det vil si legger skylden for egen misere over på andre. Eventuelt kan de akseptere behandling fordi de er mer eller mindre dømt til det, eller fordi det gir dem midlertidige fordeler….»
Les også: Hva er psykopati?
Hva er narsissisme?
Store Norske Leksikon sier følgende:
Narsissisme er sykelig eller skadelig selvnytelse. Navnet er hentet fra den greske myten om ynglingen Narkissos som så sitt eget speilbilde i vannet og ble så forelsket at han ble dømt til å tæres hen og dø. I dagligtale brukes narsissisme nærmest synonymt med selvopptatthet.
Narsissismebegrepet slik det brukes i psykiatri og psykologi har imidlertid en viktig tilleggs-dimensjon, nemlig at personen ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksess og ytelser. Narsissisme skilles derfor fra egoismebegrepet, som begrenser seg til å omhandle tendensen til bare å tenke på seg selv og egen vinning, uten at den selvnytende, selvbeundrende kvaliteten som ligger i narsissismebegrepet, behøver å være til stede.
En viss grad av positiv speiling fra andre mennesker i form av ros og anerkjennelse (narsissistisk speiling) er nødvendig gjennom barndom og oppvekst for at et menneske skal utvikle en rimelig grad av trygghet og selvfølelse. Det er også i seg selv normalt at en person kan oppleve begeistring og glede over egne evner, egenskaper og ytelser, og sette pris på («nyte») at andre gir slike tilbakemeldinger (narsissistisk gratifikasjon). Det oppstår imidlertid et problem når opptattheten av en selv og ens egen fortreffelighet og suksess, og nytelsen av dette, antar så markerte dimensjoner at personen mister evnen til å se og anerkjenne andre, og mer og mer energi knyttes til nytelsen av egen fortreffelighet. Dette kalles en narsissistisk forstyrrelse. Hvis disse karaktertrekkene er så markerte at det innebærer funksjonssvikt eller lidelse for andre, snakker man om narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Med begrepet narsissistisk raseri menes det et sterkt (og ofte ukontrollert) sinne som kan bryte frem når en person føler at hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades. Med narsissistiske krenkelser siktes det til de hendelser, ord eller utsagn som personen opplever som krenkende for selvfølelsen, og som dermed utløser et narsissistisk raseri.
Forøkt grad av narsissisme øker risikoen for utvikling av depressive symptomer hvis personen opplever krenkelser og (følelsesmessige) tap. Ved alvorlige former for narsissisme vil personen heller ikke være i stand til å bære (kjenne på) depresjon, fordi dette blir totalt uforenlig med egenoppfattelse og selvnytelse. I stedet møtes krenkelser og tap med sinne overfor andre, som tillegges all skyld og som tilskrives onde og uhederlige motiver for sin atferd og handlinger. Hos noen kan det narsissistiske raseriet bli så massivt at projeksjonen antar psykotiskedimensjoner, for eksempel forestillinger om komplott (paranoid psykose).
Selv om fenomenet narsissisme slik det er definert her, alltid har vært til stede blant mennesker, har narsissismebegrepet fått fornyet aktualitet i siste halvdel av 1900-tallet, da sosiologer har fremhevet den vestlige kulturs utvikling mot en ikke-empatisk, individorientert, selvnytende kultur. Nyere psykoanalytiske teoretikere og klinikere har også videreutviklet Sigmund Freuds teorier om narsissisme på en fruktbar måte (som for eksempel i selvpsykologi, Heinz Kohut) som har gitt grobunn for nye psykologiske behandlingstilnærminger til personer med alvorlige grader av narsissistiske problemer.
Wikipedia sier følgende om narsissisme
…»Narsissisme er et samlebegrep for adferd knyttet til individets oppfattelse av seg selv, i relasjon til omgivelsene. Narsissisme kan derfor være både av positiv art der individet er trygg på seg selv i relasjon til omgivelsene og av negativ art der individet opplever problemer i relasjon til omgivelsene.[trenger referanse]
Selve uttrykket kommer fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narkissos, en vakker yngling som ble forbannet til å forelske seg i sitt eget speilbilde neste gang han så det i vannet av gudinnen Nemesis.
Selv om begrepet ofte oppfattes med negative adjektiver, har det også positive sider. En narsissistisk velfungerende person, er en person med realistiske mål og som evner nå sine mål med midler som er innenfor de kulturelle normer.
Mens narsissisme er et uttrykk for individets adferd i relasjon til omgivelsene, er Selvet et uttrykk for individets oppfattelse av seg selv. Fordi begrepet narsissisme oftest relateres til negativ adferd, blir en narsissist gjerne oppfattet som en person med narsissismens negative adjektiver; egosentrisk, manglende empati, overdrevet grandiost selvbilde, sårbar for krenkelser osv…»
De sier videre:
…»Personer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ifølge DSM-IV selvsentrerte med sterkt overdrevne forestillinger om egen viktighet og vellykkethet, oppfatter seg selv som unik med spesielle rettigheter, forventer beundring, har en tendens til utnytte andre, mangler empati og er ofte sjalu, og viser ofte en arrogant holdning med forakt for andre.[1]…»
Les også: Hva er narsissisme?
