Korona-viruset har gjort et voldsomt inntog i landet de siste dagene. Korona-viruset har inntatt landet. Fra en litt rolig tid med nogenlunde grei informasjons-flyt noen uker, til å nærmest eksplodere på torsdag 12/3 der alt plutselig ble stengt ned.
Nå er det blitt unntakstilstander i Norge, og Statsministeren og Folkehelseinstituttet holder stadig pressekonferanser for å oppdatere befolkningen. Jeg føler meg litt overveldet i disse dager over alt som skjer. Jeg føler meg overveldet av informasjons-flommen som kommer. Overveldet over strengere og strengere retningslinjer og anbefalinger som kommer fra Folkehelseinstituttet, og som forandrer seg fra time til time, og fra dag til dag.
Jeg kjenner på en begynnende frykt for korona-viruset
Jeg kjenner også på en stadig større uro, ja, det føles nærmest som angst og en frykt. Blir jeg smittet? Smitter jeg andre? Hva bør gjøres og ikke gjøres, for å unngå å komme i en smitte-situasjon? Hvilke forholdsregler bør tas? Holder det med å vaske hender ofte, og i tillegg holde god avstand til alle rundt meg når jeg f.eks er i butikken og gjør nødvendige innkjøp? Skal jeg rett og slett slutte med å være i butikken, og sette meg selv i karantene de neste ukene? Hva hvis jeg blir syk? Hva skal jeg gjøre hvis jeg blir syk? Hvordan kan jeg vite om det er av koronaviruset eller om det er vanlig influensa? Vil jeg få nødvendig helsehjelp hvis jeg blir syk? Hva hvis barna mine, som bor i en annen by, blir syke? Hva gjør jeg da? Hva hvis noen andre i familien min blir syke? Hvor lang tid skal det gå før jeg kan ta toget og treffe barna mine igjen?
Jeg er også en av mange som er blitt permittert fra en jobb i min hjemkommune i disse dager, der enheten jeg er en del av er stengt inntil videre. En naturlig følge av dette, er bekymring for fravær av inntekt. Hvor lenge kommer jeg til å være permittert? Hvordan påvirker dette meg og min hverdag? Hva blir konsekvensene på sikt for det som skjer med dette?
Ja, det er mange spørsmål og tanker som kommer hos meg, i tillegg til uro og bekymringer, og jeg tenker at jeg ikke er alene om dette.
Hva som er god terapi for meg
Vel, min strategi, og som er god terapi for meg for å dempe frykten, angsten og uroen, er å puste med magen, følge med og holde meg oppdatert på faktainformasjon som kommer, og tenke at denne unntaks-tilstanden som vi har nå ikke vil vare lenge. I tillegg avlyses alle møter og reiser, og jeg holder meg stort sett hjemme. Jeg holder også god kontakt med familie og venner via telefon og chat.
Ta vare, alle <3
