Tema idag er psykisk vold i parforhold og likeverd. Og i dag blir det et innlegg med mine personlige erfaringer med mangel på likeverd i et destruktivt parforhold. Kanskje du vil kjenne deg igjen? Mars er måneden for likeverd og likestilling, og det har satt i gang ulike prosesser hos meg. Og dagens innlegg handler om psykisk vold i parforhold og likeverd. Eller sagt på en annen måte; mangel på likeverd i destruktive forhold.
Jeg har lenge tenkt på å skrive et personlig innlegg om psykisk vold i forhold og likeverd. Men dette innlegget har det tatt lang tid å sette ord på. Rett og slett fordi det har tatt tid for meg å la den tydelige mangelen på likeverd som rådet i det konfliktfylte forholdet jeg var i, synke inn, og bli bearbeidet hos meg.
Så selv mange år etter at jeg kom meg ut av et vondt og konfliktfylt forhold, er enkelte ting altså fortsatt smertefullt å forholde seg til. Selv om jeg er friskmeldt, og lever et godt liv igjen nå.
Les også: Et dysfunksjonelt forhold
Psykisk vold i parforhold og likeverd
Hvordan opplevde jeg mangel på likeverd i et destruktivt parforhold som jeg var i for mange år siden? Jeg skal gi dere noen eksempler.
Min situasjon var slik: Min eks og jeg var samboere i tre kaotiske runder i årene som vi var et par. Og min eks endret seg veldig hver gang vi bodde sammen, ja, det var som å observere en transformasjon hos han når vi hadde status som samboere. Han endret seg fra å være elskverdigheten selv og et elskelig vesen, til å bli både veldig dominerende og regelstyrt. Mulig det hadde sammenheng med at jeg da var «fanget» og økonomisk kneblet til han gjennom hans organiseringen av våre låneopptak, og han så det som en mulighet til å gjøre som han ville uten at det skulle ha konsekvenser.
Les også :Hvordan vite om man blir utsatt for psykisk vold
I alle våre runder med samboerskap ble det raskt synlig at han ville ha spesielle rettigheter som bare skulle gjelde for han, og i tillegg ha full frihet til å gjøre som det passet han til enhver tid. Våget jeg meg med en forsiktig innblanding, ble det alltid stor ståhei, trusler, drama og kaos. Mobbingen og avstraffelsen jeg ble utsatt for tilbake fordi jeg snakket og hadde meninger, var rett og slett psykisk mishandling.
Les også: Et forhold med trusler
Som eksempler kan nevnes at min eks og hans voksne barn ikke ville delta ved min yngste sønns konfirmasjon i kirken, men kun i selskapet etterpå. Min eks deltok heller ikke i en begravelse i min familie fordi han ikke ville det. Han ville rett og slett ikke dette, da jeg spurte han. Og jeg respekterte disse valgene som min eks og hans voksne barn tok med dette, uten at det ble noe drama ut av dette.
Min eks var den første av oss som kom i situasjoner der valg om slik deltagelse skulle tas. Og valgene han tok med ikke å delta i noe når han ikke hadde lyst, ga meg inntrykk av at vi begge sto fritt til selv å velge hva man ville delta i av familiære arrangementer hos den andre. Og som jeg tenkte var en helt ok ordning for oss. Samtalene oss i mellom om disse temaene, ga meg også inntrykk av at det var slik.
Så naiv og lettlurt jeg var……
Da jeg gjorde som han, og eksempelvis ikke var tilstede i kirken i et par begravelser i min eks sin familie noen år senere, men deltok på familie-sammenkomstene etterpå, resulterte det i fryktelig dårlig stemning og mobbing rettet mot meg. Som om jeg skulle straffes for noe. Det var rett og slett psykisk terror. Jeg kan fortsatt føle den fiendtlige tausheten jeg ble utsatt for av min eks sine voksne barn i disse situasjonene, selv mange år etter at det skjedde.
Likeverd fungerte ikke i praksis
Likeverd fungerte altså ikke i praksis i dette forholdet. Det fungerte ikke at jeg gjorde akkurat det samme som min eks og hans voksne barn hadde gjort tidligere. De tolererte ikke det, og straffet meg. Jeg forsto aldri hvorfor jeg ikke kunne gjøre det samme som min eks og hans voksne barn, og mine eks forklarte heller aldri hvorfor det var andre regler for meg enn for han.
Jeg forsto aldri hvorfor vi ikke kunne gjøre de samme tingene, jeg forstå aldri hvorfor vi ikke skulle være likeverdige partnere med dette. Det var ingen logikk i det.
Les også: Hva når det skjer psykisk vold i hjemmet?
TIPS: Har du levd i et forhold med mangel på likeverd? Lever du i et slikt forhold nå?
