Julefeiring i et psykisk voldelig forhold

Julefeiring i et psykisk voldelig forhold var som et glansbilde. Men bak fasaden og dette glansbildet, var julefeiringen i et psykisk voldelig forhold, vond og ekstremt krevende. 

Det stunder mot jul, og i dag fikk jeg lyst til å sette ord på julefeiringene jeg hadde da jeg var i et psykisk voldelig forhold. Julefeiringen i disse årene bar preg av å være et glansbilde. Et bilde av en perfekt storfamilie uten konflikter, og der alt var bare fryd og gammen. Et fasadespill.

Tradisjonell julefeiring i et psykisk voldelig forhold

Det var en tradisjonell julefeiring, og med tilsynelatende helt normale forberedelser i dette forholdet. Det var vask og pynting av husets oppholdsrom, kakebaking, krans på ytterdøren, juletrelys i en busk på gårdsplassen og anskaffelse og pynting av juletre. Det var juledager med fri fra jobb, gjester, og flotte middager med juletorsk, pinnekjøtt, dyrestek, kveite, ribbe og så videre. Vi fyrte i peisen og så på julefilmer på TV sammen. Vi ga hverandre fine gaver. Storfamilien var samlet, alle var hyggelige og det var tilsynelatende god stemning. Fasaden var perfekt.

Julefeiringen bak fasaden i et psykisk voldelig forhold

Julefeiringen bak denne flotte fasaden, var helt annerledes. Og stemningen i huset var alt annet enn god. Min eks ble f.eks sur og det ble dårlig stemning i huset når han ikke fikk bestemme og kontrollere hvordan alt skulle være. Familiemedlemmer av han ble fornærmet når de ikke fikk være enerådende og bestemme alt som skulle skje. Jeg måtte kjempe for å få plass til mine og mine barns tradisjoner. Min eks ville heller ikke være med i kirken på julaften, selv om han visste at dette var en viktig tradisjon for meg og mine barn. Og jeg sluttet med å lage pepperkakehus med barna mine, fordi jeg følte en veldig dårlig stemning når jeg gjorde slike ting som ikke inkluderte min eks. Jeg våget det rett og slett ikke, og sluttet med dette. Og så videre.

Det var en usynlig krangling, en krangling uten ord, i årene som vi feiret jul som samboere. Og det var alltid en maktkamp mellom min eks og meg om de ulike tradisjonene vi hadde med oss inn i forholdet. Jeg følte ofte at det ikke var rom for å tenke nytt og lage VÅR jul sammen, eller plass til det som var mitt når vi laget i stand til jul. Men at alt heller skulle være på samme måte som han hadde hatt det i sitt tidligere ekteskap. Og det ble jo helt feil for meg….. For jeg ville jo ikke feire jul med å være redusert til en som var ubetydelig og verdiløs, og der alt skulle være helt likt slik HAN hadde hatt det sammen med ekskona.

Les også: Veien min ut av et psykisk voldelig forhold

Jeg ble utslitt av julefeiringen da jeg var i et psykisk voldelig forhold

Jeg hadde ekstreme ryggsmerter, og var alltid helt utslitt når julefeiringen var over, og julen endelig kunne pakkes bort. Jeg forsto aldri hvorfor jeg var så utslitt, eller hvorfor jeg hadde så vondt i ryggen, men i ettertid har jeg forstått alt dette. 

  • Jeg var utslitt av den usynlige kranglingen og evinnelige maktkampen som vi hadde gjennom hele desember. 
  • Jeg var også utslitt av å leve i et glansbilde, å fremstå som en perfekt storfamilie, når jeg visste at bak fasaden var livet helt annerledes og veldig ugreit.
  • Jeg var utslitt av å hele tiden gå “på tå hev” i mitt eget hjem av frykt og redsel for å si eller gjøre noe som kunne utløse dårlig stemning, opprivende diskusjoner, og slemme og nedsettende kommentarer mot meg.
  • Jeg var utslitt av å ikke få “frikvarter”, siden min eks hadde juleferie og vi var sammen hele tiden. Denne mangelen på “frikvarter”, resulterte i at jeg konstant og hele tiden var på vakt og var redd i mitt eget hjem. En beredskaps-tilstand som var ekstremt krevende og vond å være i. Rett og slett psykisk terror.
  • Jeg var utslitt av å alltid dekke over og beskytte barna mine for negativiteten som stadig ble rettet mot meg.
  • Og jeg var utslitt av å ha et ekstremt høyt service-nivå hver dag gjennom hele julen overfor min eks og hans barn, av frykt og redsel for negative og nedsettende kommentarer hvis jeg ikke gjorde som de ville.

Etter at jeg kom meg ut av dette destruktive forholdet, koser jeg meg med en ekte og varm julefeiring med de som betyr aller mest for meg. Jeg koser meg med å ha en normal jul med lave skuldre, og uten angst og frykt. Og jeg har bl.a. gjenopptatt tradisjonen med å lage pepperkakehus, og å pynte det til en liten, herlig og uperfekt installasjon med nisser og skøytebane. Akkurat slik jeg og barna mine laget tidligere. 

GOD JUL