Fotografering som egenterapi etter psykisk vold

I dag har innlegget tittel: Fotografering som egenterapi etter psykisk vold. Fotografering er, etter min mening, et virkningsfullt hjelpemiddel og verktøy ift. tankekjør og lavt selvbilde. Fordi fotografering foregår her-og-nå med det du ser og blir oppmerksom på i øyeblikket, kan man oppleve å få viktige pauser fra det negative. Derfor blir det et innlegg i dag med tema; fotografering som egenterapi etter psykisk vold.

Ved å SE og være her-og-nå og opptatt av øyeblikket, oppstår det altså naturlige pauser i tankekjøret. Man får følelsen av hvile. Man kan bruke kameraet på mobiltelefonen, eller man kan bruke et annet kamera. Fotografering kan gjøres hvor som helst og når som helst, enten man er alene eller sammen med andre. Fotografering gir også mestringsfølelse og er bra for selvbildet.

Les også: Fotografering som metode og egenterapi

Jeg strevet med et negativt tankekjør etter psykisk vold

Da jeg for mange år siden kom meg ut av et veldig kaotisk og ustabilt forhold preget av trusler, ydmykelser, løgner, mobbing, manipulasjon og trakasseringer, var jeg rett og slett traumatisert og følte meg totalt ødelagt. Og jeg strevet med et voldsomt og negativt tankekjør. Jeg tenkte masse negative tanker om meg selv, visste ikke lenger hvem jeg var, hvor jeg ville, eller hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Jeg var blitt et vandrende indre kaos, etter mange vonde år i et psykisk voldelig forhold. Jeg hadde mistet meg selv og den jeg var før jeg gikk inn i dette forholdet.

Jeg brukte fotografering som egenterapi

Jeg er veldig løsningsorientert, og som lett finner konkrete og gode løsninger på egne utfordringer. Etter at den traumatiske og kaotiske bruddfasen var over, satte jeg meg raskt et mål om å finne tilbake til meg selv igjen, og til den jeg var tidligere. Jeg benyttet meg av flere hjelpemidler i dette arbeidet, og som jeg sier en del om i boken min Vendepunkt. Og ett av mine hjelpemidler i dette arbeidet, var fotografering når jeg var ute på turer. 

Slik beskriver jeg dette i boken min Vendepunkt (2019):

…»I tillegg hadde jeg stor glede av å fotografere når jeg var på tur, enten det var på fjellet eller ved sjøen. Dette hjalp meg til å være «her og nå», og til å brekke opp det ekstreme tankekjøret jeg slet med…» 

Det å fotografere var altså et svært nyttig hjelpemiddel underveis i min vellykkete reparasjon. Det var god egenterapi. Og jeg benyttet meg ofte av dette hjelpemiddelet når jeg var på turer. Det å ta bilder med mobiltelefonen, ga meg et pusterom og hvile i forhold til det overaktive tankekjøret mitt. Og når jeg fikk følelsen av pauser fra det ekstreme tankekjøret, fikk jeg kontakt med meg selv og den jeg var tidligere. Og etter som tiden gikk, la jeg merke til at tankekjøret ble mindre og at det etterhvert slapp taket i meg, og jeg følte meg bedre.

Det ga også mestringsfølelse å se de fine bildene som jeg tok, og som var bra for oppbyggingen min til å få et bedre selvbilde.

Fotografering var et svært nyttig hjelpemiddel i min egenterapi etter psykisk vold

Nå, mange år etter det endelige bruddet, kan jeg slå fast at fotografering var et svært viktig hjelpemiddel for meg med de personlige utfordringene som jeg hadde etter mange vonde år. Mitt overaktive tankekjør har roet seg og jeg har funnet tilbake til den jeg var tidligere. Spenningene i kroppen og belastningsskadene er forsvunnet, og et mere positivt selvbilde har blitt gjenopprettet.

TIPS: Har du forsøkt med fotografering som et hjelpemiddel etter psykisk vold? Har du forsøkt fotografering som egenterapi ved tankekjør?