Fotografering og terapi

Fotografering og terapi. Fotografering er etter min mening, et virkningsfullt hjelpemiddel og god terapi ved f.eks negativt tankekjør. Fotografering kan være et nyttig hjelpemiddel ved et negativt tankekjør, fordi fotografering foregår her-og-nå med det du ser og blir oppmerksom på i øyeblikket. Ved å SE og være her-og-nå og opptatt av øyeblikket, oppstår det naturlige pauser i tankekjøret. Man får følelsen av hvile. Man kan enten bruke kameraet på mobiltelefonen, eller man kan bruke et annet kamera. Fotografering kan gjøres hvor som helst og når som helst, enten man er alene eller sammen med andre. Fotografering gir også mestringsfølelse og er bra for selvbildet.

Jeg slet med et negativt tankekjør etter mange år i et psykisk voldelig forhold

Da jeg kom meg ut av et veldig kaotisk og ustabilt forhold preget av trusler, ydmykelser, løgner, mobbing, manipulasjon og trakasseringer, var jeg traumatisert. Jeg visste ikke lenger hvem jeg var, hvor jeg ville, eller hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Jeg var blitt et vandrende indre kaos, etter mange vonde år i et psykisk voldelig forhold. Jeg hadde mistet meg selv.

Jeg hadde 3 personlige hovedutfordringer den første tiden etter bruddet. Og jeg beskriver det slik i boken min Vendepunkt om psykisk vold:

…”Jeg hadde tre personlige hovedutfordringer da jeg slapp fri. Først og fremst hadde jeg altså pådratt meg et selvbilde som verdiløs, etter alle årene med mobbing og negativitet rettet mot meg. Jeg hadde pådratt meg svært kraftige spenninger i kroppen som en konsekvens av å ha vært redd og på vakt i så lang tid. Jeg hadde også pådratt meg et overaktivt tankekjør…”. 

Jeg brukte fotografering som terapi

Jeg er svært løsningsorientert og opptatt av selvutvikling, og som lett finner gode løsninger på egne utfordringer. Etter at den traumatiske og kaotiske bruddfasen var over, satte jeg meg raskt et mål om å finne tilbake til meg selv igjen, og til den jeg var tidligere. Jeg benyttet meg av flere hjelpemidler i dette arbeidet, og som jeg sier en del om i boken min Vendepunkt. Og ett av mine hjelpemidler i dette arbeidet, var fotografering. 

Slik beskriver jeg dette i boken min Vendepunkt:

…”I tillegg hadde jeg stor glede av å fotografere når jeg var på tur, enten det var på fjellet eller ved sjøen. Dette hjalp meg til å være «her og nå», og til å brekke opp det ekstreme tankekjøret jeg slet med…” 

Det å fotografere var altså et svært nyttig hjelpemiddel underveis i min vellykkete reparasjon, etter at jeg kom meg ut av et psykisk voldelig forhold. Og som var som terapi for meg. Og jeg benyttet meg ofte av dette hjelpemiddelet når jeg var på turer. Det å se og ta bilder med mobiltelefonen, ga meg et pusterom og hvile i forhold til det overaktive tankekjøret mitt. Og når jeg fikk følelsen av pauser fra det ekstreme tankekjøret, fikk jeg kontakt med meg selv og den jeg var tidligere. Og etter som tiden gikk, så slapp det ekstreme tankekjøret taket i meg, og jeg følte meg bedre.

Det ga også mestringsfølelse å se de fine bildene som jeg tok, og som var bra for oppbyggingen av et bedre selvbilde.

Jeg kan konkludere med at fotografering var et svært nyttig hjelpemiddel i min terapi

Nå, noen år etter bruddet, kan jeg slå fast at fotografering var et svært viktig hjelpemiddel for meg i forhold til de personlige utfordringene som jeg hadde etter mange vonde år. Mitt overaktive tankekjør har roet seg og jeg har funnet tilbake til den jeg var tidligere. Spenningene i kroppen er forsvunnet, og et positivt selvbilde har blitt gjenopprettet.