Psykisk vold – våg å spørre, våg å snakke om det. Dette innlegget er det samme som et avisinnlegg som jeg har hatt på trykk i lokalavisen min. Det går slik:
«Jeg har lyst til å starte med å sette ord på hva dette er og hva som skjer, fordi det for mange kan være vanskelig å konkretisere. Det handler om ord og stemme som krenker og sårer. Ord og handlinger som skremmer og truer. Foraktfulle setninger og nedlatende toneleie. Og i tillegg dårlig stemning som gjør at man konstant går «på tå hev» av frykt for å si eller gjøre noe som kan utløse noe. Det handler også om tvang og kontroll, som kan få deg til å gjøre ting du egentlig ikke vil.
Og så handler det om hva som skjer med deg når dette utøves; man kryper eksempelvis litt sammen når vonde og slemme ord blir sagt, man blir redd når man hører skremsler og truende uttalelser, man skammer seg når man blir krenket og ydmyket, og man føler seg lite verdt når kritikk, nedlatenhet og negative ord og setninger stadig blir rettet mot en.
Når man blir nedgradert, mobbet, trakassert, snakket stygt og foraktfullt til, så ødelegges selvbildet, og man ender opp med å skamme seg og føle seg lite verdt. Mange holder antagelig tilbake og ikke forteller omgivelsene sine om hvordan man har det og hva man blir utsatt for, fordi man skammer seg og syns det er vanskelig å snakke om. Mange holder antagelig også tilbake fordi de er redde for konsekvensene hvis de forteller.
Mange strever etter å ha blitt utsatt for psykisk vold
Det å bli utsatt for psykisk vold er veldig ødeleggende, både fysisk og psykisk. Konsekvensene kan være ulike belastningsskader som f.eks angst, søvnløshet, hodepine, og muskulære spenninger i kroppen som ryggvondt osv. Dette kan igjen føre til f.eks sykemeldinger, og andre utfordringer både i arbeid og privat.
Det er kjent at mange strever etter å ha vært utsatt for den psykiske volden. Det er antagelig også mange som f.eks ikke får til å stå i arbeidslivet og er sykemeldte, etter å ha vært utsatt for dette skadelige. Jeg har selv erfaring med å ikke mestre å stå i en fast jobb pga mobbingen jeg opplevde på arbeidsplassen. Det var rett og slett så traumatiserende for meg å bli i den jobben med det jeg opplevde der, etter mange år med psykisk vold. Jeg ble sykemeldt, og var til slutt nødt til å avslutte arbeidsforholdet etter endt sykemeldingsperiode.
I boken min Vendepunkt om psykisk vold er ett av temaene hvilke belastningskader jeg utviklet da jeg ble utsatt for dette skadelige. Boken anbefales å lese av behandlere og helsepersonell, fordi jeg tenker at jeg ikke er alene om dette som jeg setter ord på. Jeg mener det er viktig å forstå sammenhengen mellom psykisk vold og belastningsskader. Jeg mener at de som har oppfølging av f.eks sykemeldte bør ha kunnskap på dette.
Det var f.eks ingen som spurte meg hvordan jeg egentlig hadde det. Det var heller ingen som undersøkte bakenfor mine psykiske og fysiske «vondter». Og heller ingen som snakket med meg om det de observerte. Dermed fikk jeg ikke viktig informasjon utenfra for å kunne forstå. Jeg var til slutt heldig og fikk hjelp av fastlege da jeg var midt i et sammenbrudd. Fastlegen forsto hva dette handlet om, og anbefalte meg krisesenteret. Jeg var uviten på den tiden, og forsto faktisk ikke selv at det var psykisk vold som jeg ble utsatt for, men fastlegen forsto. Heldigvis så fulgte jeg anbefalingen og kontaktet krisesenteret. Det ble min redning, og starten på min lange vei med reparasjon.
Våg å spør – våg å snakke om det
Ta observasjoner på alvor og våg å snakke om det. Våg å spør, og gå litt bakenfor ulike fysiske og psykiske «vondter». Våg og spør om hvordan noen egentlig har det.»
Dette innlegget har også vært publisert på tb.no og i papirutgaven av avisen.
Les artikkelen her: Tønsbergs Blad – våg å spørre om det, våg å snakke om det
