Veien min ut av et psykisk voldelig forhold

Å løsrive seg og bryte ut av et psykisk voldelig forhold, kan for mange oppleves svært utfordrende. Det er ikke bare å gå ut av et psykisk voldelig forhold, slik som mange uvitende tror.

Traumatisk og kaotisk vei ut av et psykisk voldelig forhold

Min vei ut av et psykisk voldelig forhold var traumatisk. Oppførselen til min eks, og avstraffelsen jeg ble utsatt for da jeg sa at nok var nok, skremte og sjokkerte meg. Det hele opplevdes som enda verre enn å være samboer med mannen. Og mange år senere er det fortsatt smertefullt å tenke tilbake på denne tiden. Min vei ut var også ekstremt kaotisk. Alt som videre skjedde hadde et tempo og en intensitet over seg, og som var utenfor min fatteevne. Jeg var ikke i stand til å forutse den voldsomme avstraffelsen og motreaksjonen jeg ble utsatt for. Jeg ble rett og slett fullstendig overkjørt. Jeg ble faktisk så sjokkert og forvirret av angrepet og motreaksjonen hans, at jeg glemte at jeg hadde sendt mail til et familiemedlem av han om at jeg ikke orket mer. Og jeg forsøkte istedenfor å reparere forholdet. Så kaoset og forvirringen min var total.

Veien min ut av et psykisk voldelig forhold, startet noen måneder før selve bruddet. Da hadde jeg kommet til et punkt der jeg hadde fått nok av de stadige truslene som kom om at forholdet skulle være slutt, hver gang jeg hadde synspunkter og egne meninger som ikke var samsvarende med mannens. Disse truslene var rett og slett blitt umulige å forholde seg til. Jeg var også kommet til et punkt der jeg hadde fått nok av den stadige mobbingen jeg ble utsatt for av noen av mannens familiemedlemmer. Jeg var også blitt grundig lei av de unormale samtalene våre der vi bare gikk i ring med gjentakelser, og jeg følte at jeg aldri nådde inn og ble møtt med empati og forståelse når jeg fortalte.

Les også: Vendepunkt – boken om psykisk vold

Jeg sa at jeg ikke orket mer

I en situasjon som oppsto da mannen og jeg var på hytta på fjellet, fikk jeg nok av alt. Jeg var rett og slett blitt helt ferdig med stadig å bli utsatt for mobbing, løgner og slemme påstander i tillegg til de stadige truslene. Jeg gikk meg en tur alene, og da sendte jeg en mail til familiemedlemmet som ofte hadde mobbet meg, og skrev at jeg hadde fått nok og ikke orket mer. Jeg skrev også at jeg kom til å avslutte forholdet til mannen. Kort tid etterpå stakk min eks plutselig av og gjemte seg. Og det oppsto et forferdelig kaos i kjølvannet av denne motreaksjonen. Alvorlige anklagelser, fiendtlighet og mobbing haglet mot meg i mail som mannen så sendte etter at han hadde stukket av. Familien min mottok også trakasserende mail og sms fra han. Min gamle mor er f.eks fortsatt opprørt over innholdet i sms hun mottok fra han. Alt opplevdes som et voldsomt maktovergrep og var ekstremt. Det hele bar preg av psykologisk krigføring og en rettergang, der jeg ble svertet og krenket på det groveste, og der mine synspunkter og meninger var uten betydning.

Jeg sto igjen alene med alt

Bruddet skjedde på sommeren. Jeg måtte i tillegg beskytte barna mine for det ekstreme kaoset som oppsto etter at mannen stakk av og gjemte seg. Jeg var nødt til å vise meg sterk, slik at de ikke skulle bli bekymret for meg før de skulle reise til sine studiesteder. Jeg fikk dog et sammenbrudd av all fiendtligheten og hetsen som jeg ble utsatt for, og kontaktet fastlege. Fastlegen anbefalte meg krisesenteret. På det tidspunktet skjønte jeg faktisk ikke hvorfor han anbefalte meg det, men i ettertid forstår jeg det. 

Samtidig med alle mobbingen og fiendtligheten som jeg ble utsatt for, sto jeg igjen alene med det enorme arbeidet som det er med organiseringen av salg av hus i byen og hytte på fjellet. Og meglerne som jeg var i kontakt med i den forbindelse, var helt forferdet når jeg fortalte. Siden mannen hadde stukket av og gjemt seg, så hadde ikke jeg noe annet valg enn å bli igjen og rydde opp i alt. Jeg følte meg rett og slett tvunget til å gjøre det.

Les også: 8 hjelpemidler for voldsutsatte

Bruddfasen varte i 8-9 måneder. Den varte til både hus og hytte var solgt, tømt og overdratt til nye eiere. Denne perioden er noe av det tøffeste jeg har vært gjennom. Fiendtligheten og hetsen ble så tøff å ta i mot, at det til og med gikk ut over jobben min som privatpraktiserende terapeut og veileder. Jeg var så langt nede psykisk pga. fiendtligheten og den ekstreme mobbingen som jeg ble utsatt for, og følte at jeg ikke hadde noe annet valg enn å ta en pause fra den. Så mannen lykkes i å sabotere meg og jobben min. 

Jeg reiste meg igjen etter å ha kommet ut av et psykisk voldelig forhold

Men jeg kom meg gjennom alt det vonde, og reiste meg igjen. Jeg har fått hjelp til bearbeiding på Krisesenteret, og har gått i terapi og i veiledning. Jeg har nå gjenåpnet praksisen min, og det opplevdes godt å være tilbake igjen. Det var også en stor personlig seier for meg å fylle ut og levere inn skilsmissepapirene året etter bruddet, for da følte jeg at jeg endelig hadde tatt tilbake kontrollen i livet mitt. Mannen hadde ikke lenger makten og kontrollen over meg.

Livet mitt er stabilt og godt igjen nå, slik jeg levde før jeg traff og etablere en relasjon med denne mannen. Jag har også funnet tilbake til meg selv igjen, til den jeg var før. Noe som var ett av mine hovedmål etter bruddet.

Les også: Psykisk helse og vold i nære relasjoner