Hvordan jeg bearbeidet ved å skrive

Det finnes mange terapeutiske verktøy og hjelpemidler å bruke for å bearbeide vonde hendelser og episoder, og her har jeg lyst til å si litt om hvordan jeg bearbeidet alt det vonde ved å skrive.

Etter at jeg kom ut av det skadelige forholdet under dramatiske omstendigheter for noen år siden, var det god terapi for meg å sette ord på alt jeg opplevde ved å skrive dagboknotater. I den traumatiske og svært forvirrende bruddfasen som jeg var gjennom da jeg brøt ut, fant jeg også trøst i å skrive for meg selv hvordan jeg hadde det. 

Det var tidkrevende å skrive dagboknotater, men i ettertid er jeg glad for at jeg tok meg tid til å gjøre det. Det var svært nyttig i min reparasjon å skrive dagboknotater, og det opplevdes både godt og vondt på samme tid å se ordene som jeg skrev. Det var godt å få satt ord på alt det slemme som jeg var blitt utsatt for i så mange år, og tankene og følelsene mine rundt dette, og det var vondt å oppdage virkeligheten.

Etter som jeg skrev, så kom virkeligheten altså tydeligere fram, en virkelighet som var veldig vond å se. Det ble bl.a. synlig for meg at jeg hadde vært både hjernevasket og manipulert til å tro at alt var bare fint og flott i årene som jeg var i det skadelige forholdet. Og at jeg var hjernevasket til å tenke om mannen at han var snill. Noe han definitivt ikke var.

Da jeg brøt ut, var jeg kunnskapstørst, for det var så uendelig mye som hadde forvirret meg i årene som forholdet varte. Innsikten som jeg fikk ved å skrive, ga meg et springbrett videre på min leting etter faktainformasjon.