Det var god terapi for meg å skrive

Det var god terapi for meg å skrive. Det var god terapi for meg å skrive og sette ord på alt jeg hadde vært igjennom og opplevd. Det var god terapi for meg å skrive og dermed sette ord på og bearbeide alle vonde hendelser og episoder som hadde skjedd.

Etter at jeg kom ut av det psykisk voldelige forholdet under dramatiske omstendigheter for noen år siden, var det god terapi for meg å sette ord på alt jeg opplevde ved å skrive dagboknotater. I det traumatiske og svært forvirrende og kaotiske bruddet som skjedde, og gjennom hele bruddfasen til hus og hytte var solgt, tømt og overdratt til nye eiere, fant jeg også trøst i å skrive for meg selv hvordan jeg hadde det. 

Det var svært tidkrevende å skrive dagboknotater, men i ettertid er jeg glad for at jeg tok meg tid til å gjøre det da det stormet som verst. Det var svært nyttig i min reparasjon å skrive dagboknotater, og det opplevdes både godt og vondt på samme tid å se ordene som jeg skrev. Det var godt å få satt ord på alt det slemme som jeg var blitt utsatt for i så mange år, og tankene og følelsene mine rundt dette, og det var vondt å oppdage virkeligheten.

Etter som jeg skrev, så kom jo virkeligheten altså tydeligere fram, en virkelighet som var veldig vond å se. Det ble bl.a. synlig for meg at jeg hadde vært både hjernevasket og manipulert til å tro at alt var bare fint og flott i årene som jeg var i det skadelige forholdet.

Da jeg brøt ut, var jeg kunnskapstørst, for det var så uendelig mye som hadde forvirret meg i årene som forholdet varte. Innsikten som jeg fikk ved å skrive, ga meg et springbrett videre på min leting etter faktainformasjon.