Det var god terapi for meg å skrive

Det var god terapi å skrive for meg selv da det psykisk voldelige forholdet var over. Det var god terapi å sette ord på alt det vonde jeg hadde vært igjennom og opplevd. Det var god terapi for meg å bearbeide alle vonde hendelser og episoder som hadde skjedd ved å skrive.

Det var god terapi å skrive dagboknotater

Etter at jeg kom ut av det psykisk voldelige forholdet for noen år siden, var det god terapi å skrive dagboknotater. I det traumatiske og svært kaotiske bruddet som skjedde, fant jeg også trøst i å skrive. Slik var det også gjennom hele den vonde bruddfasen til hus og hytte var solgt, tømt og overdratt til nye eiere. Det var trøst i å skrive.

Det var svært tidkrevende å skrive dagboknotater. I ettertid er jeg likevel glad for at jeg tok meg tid til å gjøre det. Det var svært nyttig i min reparasjon å skrive dagboknotater. Det opplevdes både godt og vondt på samme tid å se ordene som jeg skrev. Det var godt å få satt ord på alt det slemme som jeg var blitt utsatt for i så mange år, og tankene og følelsene mine rundt dette. Men det var vondt å oppdage virkeligheten.

Etter som jeg skrev, så kom jo virkeligheten altså tydeligere fram. En virkelighet som var veldig vond å se. Det ble bl.a. synlig for meg at jeg hadde vært både hjernevasket og manipulert i alle disse årene. Jeg var manipulert og hjernevasket til å tro at alt var bare fint og flott da jeg var i det skadelige forholdet.

Da jeg brøt ut, var jeg kunnskapstørst. Det var jo så uendelig mye som hadde forvirret meg i årene som forholdet varte. Innsikten som jeg fikk ved å skrive, ga meg et springbrett videre på min leting etter faktainformasjon.