Skam og skamfølelse

Å være voldsutsatt og kjenne på skam for det man blir utsatt for, er helt normalt. Vold er skambelagt.

Jeg også kjente på den vanskelige skammen i årene da jeg var i det skadelige forholdet..

Jeg snakket ikke om hvor vanskelig jeg egentlig hadde det, fordi jeg syntes det var så vondt og flaut hvordan mannen oppførte seg overfor meg. Jeg skjulte alt jeg ble utsatt for overfor familien, venner, kolleger, terapeuter og fastlegen min, fordi jeg syntes at alt var så pinlig. Jeg skammet meg og var flau over at JEG, som opplever meg selv som en oppegående dame, kunne være så naiv å gå i fella og havne i et skadelig forhold, og utrolig nok bli værende i det i mange år. Jeg skammet meg og syntes det var vondt og pinlig at jeg ble sabotert, lurt og løyet for av mannen jeg hadde tillit til. Jeg skammet meg og var flau over stadig å bli ydmyket og snakket nedsettende og stygt til. Jeg skammet meg og var flau over overgrepene jeg ble utsatt for. Jeg skammet meg og var flau over at jeg fant meg i så mye vondt i så lang tid, før jeg omsider ga tydelig uttrykk for at jeg hadde fått nok overfor mannen og familien hans. 

At jeg er fagperson gjennom min terapeut-utdanning, forsterket skammen jeg følte, og jeg skammet meg og var flau overfor kollegaer i fagmiljøet for hva jeg ble utsatt for. Jeg tenkte ofte på, at som terapeututdannet og en fagperson, så burde jo jeg kunne vite bedre, enn å havne i, og bli værende, i et forhold der jeg ble utsatt for mye som ikke var snilt eller greit.

Etter at jeg kom ut av forholdet, så endret alt seg. Skammen forsvant hos meg og ble borte da forholdet var over. Jeg har dog vært irritert på meg selv og bebreidet meg selv for at jeg ble så lenge i det skadelige forholdet som jeg ble, men jeg har ikke skammet meg etterpå.