Sammen er vi mindre alene

Å være utsatt for fysisk eller psykisk vold i en nær relasjon – partnerrelasjon, kan oppleves ensomt og vanskelig å snakke om. 

Men jeg snakker altså høyt om det.

Jeg har blitt møtt med heiarop, støtte og empati fra veldig mange når jeg har fortalt, men jeg har også blitt forsøkt presset til taushet av noen i kretsen rundt mannen, og jeg har blitt mobbet når jeg har fortalt. Og jeg har følt meg alene, som om jeg er den eneste som har erfart slikt.

Med fare for represalier, har jeg likevel tatt valget med å være åpen med hva jeg har gjort av vonde erfaringer. Og ved å stå åpent fram, erfarer jeg at andre voldsutsatte våger å dele sine erfaringer med meg. Jeg kjenner på ydmykhet når andre våger å dele sine erfaringer, og jeg kjenner på takknemlighet over styrken min til å våge, og som bidrar positivt for andre.

Åpenheten hos mange som jeg snakker med, inspirerer meg i arbeidet mitt med å løfte fram samfunns-problematikken Vold i nære relasjoner i fagmiljøet jeg er en del av som utdannet Gestaltterapeut. Jeg er faktisk allerede igang med å skrive bok nr. 2, en oppfølger. Takk til dere som inspirerer meg ved å være åpne om egne erfaringer.

Sammen er vi mindre alene <3