10/1: Boken er klar fra trykkeriet til forlaget!

Vold i nære relasjoner – Boken min om psykisk vold, overgrep og mobbing. Men også om overlevelse og reparasjon.

I dag har jeg fått beskjed om at boken er klar fra trykkeriet, og jeg gleder meg stort til å se det ferdige resultatet! Alle som har forhåndsbestilt, får boken i posten om kort tid sammen med faktura. Ønsker du å kjøpe boken, se under fanen «Kjøpe boken».

15/11: Og dette er boken

Jeg har blitt presset til ikke å gi ut boken, og jeg har blitt trakassert og mobbet fordi jeg er åpen om de vonde erfaringene jeg har hatt med denne mannen.

Men jeg har ikke latt meg presse og jeg har taklet mobbingen fordi jeg tenker at jeg hjelper mange ved å dele min historie, og boken blir utgitt i januar 2019.

Jeg har imidlertid også blitt heiet fram av mange, og takk til dere som har heiet, og heier, på meg <3

Boken ligger allerede ute på forlagets hjemmeside:

www.forlagshusetpublica.no og på www.forlagshusetvest.no. Den kan også bestilles på denne siden.

10/10: En mestringsbok

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse, og årets tema er raushet.

Etter at jeg tok valget og sto åpent fram og fortalte om mine vonde erfaringer med psykisk vold, overgrep og mobbing i en nær relasjon – en partnerrelasjon, er det flere som har delt sine lignende erfaringer med meg, og som har fortalt at de ser frem til å lese boken.

Forhåndsbestillinger kommer inn, og vil du benytte deg av muligheten til dette, så bruk kontaktskjemaet og fyll ut med navn, adresse og mobil nr, så formidler jeg bestillingen til forlaget og boken blir sendt så snart den er trykket.

12/9: Psykisk vold, skam og kreativ tilpasning

Idag har jeg lyst til å skrive litt om sammenhengen mellom psykisk vold og skamfølelse.

Jeg tenker at å være utsatt for psykisk vold, overgrep og mobbing i en nær relasjon, å være sammen med en partner som ikke er snill, kan være både ensomt og skamfullt. Og jeg tenker videre at mange holder tilbake og ikke forteller omgivelsene sine om hvordan man har det og hva man blir utsatt for pga. skammen man føler. Og samtidig som man holder tilbake, så håper og venter man på endring hos den andre.

Slik var det å være i dette levesettet for meg i årene jeg levde med mannen, slik erfarte jeg det. Jeg holdt tilbake overfor familien, venner, terapeuter, kollegaer og fastlegen min hva jeg ble utsatt for og hvordan jeg ble behandlet, hvordan det var i hjemmet. Jeg skammet meg, og ventet og håpet på endring. Og mens jeg ventet og håpet, levde jeg livet i fasaden med flotte feriereiser, fasjonable hotellopphold og dyre restaurantbesøk, alt slikt som ga et annet bilde utad enn det som var virkeligheten. Jeg bortforklarte og tåkela, og fortrengte livet slik det var bakenfor fasaden.

Jeg tenker i ettertid at å holde tilbake, tåkelegge og bortforklare, var en kreativ tilpasning. Det var for vanskelig å erkjenne og ta innover meg at mannen jeg levde sammen med, og som utad fremstilte seg som en snill og tillitsfull person, bak fasaden var ustabil, uforutsigbar, slem, saboterte, løy, manipulerte, trakasserte, rakket ned på meg og snakket stygt til meg, var nedlaten og mobbet meg, og at hjemmeforholdene var svært ødeleggende.

7/9: Overføringer – utdrag fra manus

«Jeg ble utsatt for mange overføringer i årene mannen og jeg var et par.

Underveis i forholdet, forsto jeg ikke dette, og hadde ikke bevissthet om at slike overføringer hadde skjedd. Jeg var ikke klar over at jeg, ubevisst, var blitt en mottager for mannens tanker og forestillinger. Jeg var i lang tid ikke klar over at jeg ubevisst var blitt fanget inn i hans nett med velformulerte beskrivelser og forklaringer, og at overføringer hadde skjedd. Men da jeg ble oppmerksom på dette fenomenet, og fikk innsikten, var det som om tåken hos meg lettet, og jeg så klarere.

En overføring som jeg ubevisst var blitt mottaker av, var introjektet om at man må ha en partner, at man må være i et forhold for å være noen, for å bety noe. Dette introjektet, og denne overføringen, tok jeg ubevisst med meg videre da forholdet var over, og jeg hastet inn i nye destruktive forhold, forhold som ikke var bra for meg. Helt til jeg ble oppmerksom på det, og evnet å stoppe opp, reflektere, og deretter ta et valg om å være uten partner for en periode for heller å fokusere på å gjenopprette stabilitet og ro for barna mine og meg.

Da dette valget var tatt, erfarte jeg å bli mer fokusert og klartenkt, og jeg kunne lettere se retningen fremover.»…

6/9: Ut av manipulasjonens jerngrep – utdrag fra manus

….»Jeg hadde tre personlige hovedutfordringer da jeg slapp fri. Først og fremst så hadde jeg altså pådratt meg et selvbilde som verdiløs, etter alle årene med mobbing og negativitet rettet mot meg. Jeg hadde pådratt meg et overaktivt tankekjør. Jeg hadde også pådratt meg svært kraftige spenninger i kroppen som en konsekvens av å ha vært på vakt og vært redd i så lang tid. Jeg var i tillegg ekstremt sliten etter mange store omstillinger og kaotiske tilstander, sliten både fysisk og psykisk.

 Det ble satt inn sterke krefter og stort fokus i jobben min med å snu mitt eget tankemønster om meg selv, å endre tankene mine fra å tenke at jeg var verdiløs til å tenke at jeg betyr noe, med andre ord å snu virkelighetsoppfatningen jeg hadde fått av meg selv.

Jeg ville jo slutte å tenke tanker om at jeg var verdiløs. Jeg ville slutte å tenke negative tanker om meg selv.

En jobb i seg selv å snu et slikt tankemønster, og dette arbeidet har tatt tid. Det har tatt lang tid.

Og jeg har vært så sliten, så sliten, av dette arbeidet med å endre mitt eget tankemønster, å endre bildet av meg selv, å endre bildet til å tenke at jeg er en som har verdi og en som betyr noe.

Det har tatt lang tid, og i perioder har det vært en heltidsjobb å være i prosessen med å forstå, erkjenne og snu virkelighetsoppfatningen om meg selv, med andre ord å komme ut av manipulasjonens jerngrep.

En svært viktig nøkkel i denne prosessen, var å brekke opp snuoperasjonen i delmål, slik at den ikke skulle bli for omfattende og uoversiktlig. Og å nå delmålene som jeg hadde satt meg selv, bidro til mestringsfølelse og bedre tro på meg selv.

Og bit for bit har jeg gjenoppbygget meg selv og sakte, men sikkert, snudd virkelighetsoppfatningen, til igjen å tenke at jeg er en som betyr noe, en som har verdi….»

 

 

 

 

5/9: Å gjøre en omstart – utdrag fra manus

«Etter vendepunktet mitt, begynte rehabiliteringen.

Etter år med løgn, skampåføring og ydmykelser, negativitet, forakt og mobbing rettet mot meg, og det ekstremt kaotiske og ustabile levesettet med mannen, var jeg traumatisert.

Jeg var splittet, ødelagt og i totalt indre kaos, og satt tilbake med opplevelsen av å være kastet rundt i en sentrifuge over lang tid uten stans. Jeg var svimmel og hadde mistet balansen, retningen og meningen med livet mitt.

Jeg hadde mistet virkelighetsoppfatningen av meg selv. Jeg hadde mistet verdigheten min. Jeg hadde mistet egne tanker og følelser om å være verdifull, å være en som betyr noe.

Jeg visste ikke lenger hvem jeg var, hvor jeg ville, eller hva jeg skulle gjøre med livet mitt.

Jeg var blitt et vandrende indre kaos. Jeg hadde mistet meg selv.

Og jeg måtte rett og slett gjøre en omstart.

Med denne omstarten, tok jeg en bevisst beslutning, et bevisst valg, om å finne tilbake til meg selv igjen, å finne tilbake til meg selv og et liv med stabilitet, mening og en retning. Livet mitt, slik jeg levde det før jeg traff og etablerte en relasjon med denne mannen.

Jeg tok altså et bevisst valg om å finne tilbake til den humørfylte, selvstendige og livsglade kvinnen jeg var, og livet jeg hadde tidligere. Jeg ville ta tilbake det glade livet mitt, byen min, skjærgården og fjellet som jeg er så glad i, alt som var blitt ødelagt etter årene med mannen. Jeg ville ta tilbake mitt eget liv med mine egne rolige tankerekker og følelser, og mitt eget verdisystem.»…

3/9: Forhåndsbestillinger og invitasjon

I dag har jeg lyst til å dele litt av hva som skjer «i kulissene», det som ikke synes her på siden:

-Forhåndsbestillinger av boken er kommet inn, og jeg har videreformidlet disse til forlaget. Bøkene blir sendt til dere som har forhåndsbestilt, så snart boken er trykket.

-Det er allerede nærmere 1000 visninger på sidens innhold, og det er daglig besøk inne på siden.

-Den første invitasjonen til å delta på en temakveld om psykisk vold, er mottatt, og jeg gleder meg stort til dette 🙂

-Jeg er også i dialog med en skribent om skrivesamarbeid for avisartikler over temaet skam, psykisk vold og mobbing.

Så mye spennende skjer 🙂

2/9: Vendepunktet – utdrag fra manus

«…. Jeg tenker tanken at jeg ikke vet om jeg orker å leve mer.

Jeg tenker tanken at det hadde vært deilig å få fri fra alle de slemme ordene hans som rammer meg så hardt.

Jeg tenker tanken at jeg vil bli fri, hvis jeg går ut i veibanen, blir påkjørt og blir ferdig med alt.

Jeg kjenner at det knyter seg i magen min. Jeg kjenner musklene mine strammer seg, og jeg merker at jeg knytter hendene hardt og at jeg ikke puster. Fortvilelsen min er bunnløs. Skammen og ydmykelsene er ikke til å holde ut.

Hvordan skal jeg orke å leve etter dette? Jeg, som ble lurt til å tro på de fagre ordene hans, og til å stole på han igjen? Hvordan skal jeg klare å overleve det ekstreme dramaet han lager på nytt? Og hva med barna mine? Vil de tåle det han gjør mot oss gang på gang uten å ta for mye skade? Og hvor skal jeg hente krefter til å flytte ut av hus og hytte, når jeg akkurat har flyttet inn i begge, og i tillegg har jobbet intenst med å skape stabilitet og ro for oss etter forrige gang han lagde drama? Hvorfor gjør han meg så vondt? Hvorfor er han sånn? Hvorfor er han så slem mot meg?

Jeg har alle disse tankene og spørsmålene i hodet mitt, og jeg har mistet begrepet om tid. Jeg hører ingen lyder, og jeg er bare i disse tankene og kjenner tårene presse på.

Så, plutselig ser jeg meg selv i situasjonen; jeg ser meg selv utenfra. Og jeg får tanker om barna mine. Mine to fantastiske og reflekterte sønner. Og jeg får tanken at hvis jeg tar valget og forsvinner fra denne verden nå, så blir de tilbake uten meg. Jeg snur meg mot venstre og så mot høyre, og jeg ser begge guttene mine.

Jeg ser på dem. Og jeg ser dem.

Og med ett vet jeg at jeg ikke vil forlate dem. Jeg er mammaen deres, og jeg er en av klippene i livet deres. Jeg vil ikke påføre dem mere lidelse enn de allerede er blitt påført av galskapen til mannen.

Jeg tenker tanken at hvis jeg gjør slutt på livet mitt nå, så har han lykkes med å ødelegge alt.

Og jeg bestemmer meg for at jeg vil reise meg igjen, og jeg skal sloss for oss! Jeg vil sloss for å få tilbake verdigheten; jeg skal ta tilbake verdigheten som ble tatt fra oss….»